Voksesmertene

Det snakkes fortetting i store, lille Trondheim. Men svært lite skjer i sentrumsnære strøk. I randsonene av byen bygger vi på oss et transportbehov, slik at den viktige byutviklingsdebatten «alltid» sporer av mot bil og bompæng.

Oslo er dobbelt så tettbygd som Trondheim. København er dobbelt så tett som Oslo igjen. Det er levelig for folk der også.

Statlige og kommunale regler påvirker fortetting, og dermed også innbyggernes transportbehov. Trondheim ligger i den strengeste enden av regelsjiktet; mens man i sentrum av Trondheim må ha minst 30m2 uteareal per nybygde boenhet, alternativt maksimalt 200 meter til nærmeste park, er utearealkravet i Oslo sentrum under halvparten, alternativt maksimalt 250 meter avstand. Slikt styrer retningen byen får vokse.

For å nå internasjonale klima- og miljømålsettinger er Norge forpliktet til å utnytte arealene bedre. Ikke minst må byene bygges tettere.  Co2-utslippene skal ned, og i de store byene skal ikke personbiltransporten øke selv om befolkningen øker. Men er Trondheim rigget slik at vi kan få det til? Og vil en tettere by gå på bekostning av Trondheims kvaliteter?

For å finne svar på om byen klarer å nå målet om nullvekst i personbiltransporten ble det i fjor igangsatt arbeid med en Byutredning. Ikke overraskende var konklusjonen vi fikk servert på nyåret at nullvekstmålet er innenfor rekkevidde. Konsentrerer vi fremtidig bebyggelse sentrumsnært, eller både sentrumsnært og langs de mest trafikkerte kollektivårene våre, er vi på god vei. Bedre kollektivtilbud må utvikles. Tilrettelegging for sykkel og gange hjelper også. Strengere restriksjoner på bilbruk, gjennom redusert tilgang på parkering og noe økte bomsatser, må også innføres. Klarer ikke byen å få flere beboere i sentrumsområdene, må sterkere lut til. I verste fall må bompengesatsene firedobles for å få oss til å kjøre mindre bil, ifølge Byutredningen.

Men ga Byutredningen svarene vi trenger for å bygge en tettere og bedre by? Nei, det må vi finne ut selv. Kommunens svar er å igangsette arbeidet med en byutviklingsstrategi, en sentrumsstrategi og en plan for hvordan man utvikler gode lokale sentrum og knutepunkter. Det kommunen ikke gjør er å tilpasse gjeldende regelverk for hvordan vi kan utnytte arealene våre. Og mens tiden går og nye strategier utarbeides, forbruker vi arealer som vi om noen år kanskje tenker at vi burde ha utnyttet bedre.

Med dagens vekst trenger vi mer enn 1.500 nye boliger i året. Mange kikker på Brattøra og Nyhavna som byomformingsområder hvor det kan bygges mye bolig. Det er Næringsforeningen helt enig i. Men det tar tid å gjøre disse arealene byggeklare. Vi trenger rammer som gjør oss i stand til å bygge tett og godt i andre deler av de sentrumsnære områdene allerede nå.

Fortetting med kvalitet i eksisterende bystruktur er ingen enkel øvelse. Det er få ubebygde tomter. En kan ikke lenger bare rive for å sette opp noe nytt. Verneverdier skal ivaretas. Å bygge i høyden kan ta bort utsikt og sol for andre.  Boliger tett inntil trafikkårene kan gi for mye støy for beboerne. Eplehagefortetting i villastrøk blir sjelden godt mottatt av naboene. Det er på tide å ta debatten om hvilke krav og hensyn som kan lempes på uten at det går på bekostning av byens attraktivitet.

Klarer vi å bestemme oss for dette, kan vi bygge mer kompakt, redusere transportbehovet og nå nullvekstmålet. Da slipper vi muligens også å krangle om prisene i bomringen.

Børge Beisvåg

Næringspolitisk leder NiT