- Om NiT
-
Medlemskap
- Medlemsskap i NiT
- Medlemsbedrifter
- Handelskammer
- Fagråd
-
Aktuelt
- Publikasjoner
- Nyheter
- NiT i media
- Medlemsnytt
- Prosjekter
- Trondheim Opportunity
- Styrekandidatlisten
En stadig større del av verdiskapingen skjer i dag i bedrifter som baserer sin virksomhet på immaterielle verdier, som for eksempel kunnskap. Det skaper utfordringer, viser ny rapport.
Fagråd Ressurs i Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) står bak et prosjekt som er den første større sammenfatningen av undersøkelser utført av Patentstyret (2006-2012), Innovasjon Norge (2010), NiTs egen undersøkelse (2009) samt en masteroppgave ved NTNU (2007), som omhandler immaterielle verdier, på fagspråket kalt IPR (Intellectual Property Rights).
Resultatet foreligger nå i form av en rapport som avslører at det er stor mangel på kunnskap knyttet IPR.
Norsk næringsliv blir som en følge av det høye kostnadsnivået stadig mindre avhengig av kjente, fysiske produkter. Ikke minst gjelder det i Trondheimsregionen med et stort innslag av høyteknologi med basis i NTNU/Sintef-miljøet.
Trondheimsregionen er tross alt blant de beste i landet, særlig innenfor patenter og design. Det er trolig takket være nærheten til Gløshaugenmiljøet og mye av den nyskapingen som skjer der.
I kjølvannet av den ferske rapporten planlegger NiT å sette i gang et oppfølgingsprosjekt, opplyser markedssjef i NiT, Torgeir Sølsnes, som har ledet IPR-prosjektet.
- Vi ser for oss et prosjekt over tre år der vi blant annet ønsker å gjennomføre en årlig spørreundersøkelse for å se på status og bevissthet om dette temaet. Vi vurderer også tiltak rettet spesielt styrer og bedriftsledelse. Ikke minst styrene, som sitter med det overordnede ansvaret i bedriftene, synes å ha få kunnskaper om IPR. Vi har også planer om å engasjere oss sterkere overfor 10-15 bedrifter som i hovedsak arbeider på det internasjonale markedet, forteller Sølsnes.
Positivt overrasket
Børge Beisvåg, prosjektleder i Trondheimsregionen, har ledet styringsgruppen for IPR-prosjektet. Han sier til Midtpunkt at han tross alt ble positivt overrasket over at såpass mange som vel en tredjedel av de bedriftene som ble spurt, hadde kjennskap og holdning til de problemstillinger som knytter seg til registrering og beskyttelse av bedriftenes immaterielle verdier.
- Prosjektet viser at dette er problemstillinger som blir stadig viktigere. Det finnes mange eksempler på at bedrifter har tapt penger som følge av at de ikke har vært bevisst nok på å beskytte verdier knyttet til forhold som merkevare, patenter, design, produksjonsprosesser, dataprogram, omdømme, logo og domenenavn for å nevne noe. Ikke minst er det viktig at etater som banker, advokater, regnskapskontor og lignende som har et overordnet ansvar for å sikre at bedriftene tar vare på alle sine verdier, er seg dette bevisst, påpeker han.
Ikkeregistrerbare verdier
Tore Holtan, advokat og partner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, er en av fire som satt i referansegruppen for prosjektet. Han peker på at det i bedriftene også finnes verdier som det ikke er så lett å registrere, og som etter hans mening er vanskelig å få dokumentert i en eventuell rettssak.
- IPR viser at dette er en viktig faktor som bedriftene må bli seg betydelig mer bevisst enn i dag. Dessverre er det for få som forstår verdien å sikre seg rettighetene til f.eks. et domenenavn, en logo, eller et merkenavn for den del. Det er ikke nok å registrere seg i Brønnøysundregistrene som mange tror, understreker Tore Holtan.
Panteobjekt
Noe av det siste avtroppende næringsminister Trond Giske (Ap) fikk gjort, var å legge fram et lovforslag om at også immaterielle verdier kan være et pantegrunnlag når bedriftene skal ta opp lån og skaffe seg kreditt. I et næringsliv der dataprogrammer og IT-oppfinnelser i økende grad tar over for fysiske produkter og tjenester, blir dette stadig viktigere.
- Hvis dette lovforslaget blir vedtatt, vil det føre til økt bevissthet fra bankenes side når det gjelder IPR ettersom det kan være en del av pantegrunnlaget som vi må foreta våre vurderinger på. Som bank vil vi derfor ha et selvstendig ansvar og interesse i at bedriftene som vi gir lån, også har denne siden av virksomheten i orden, sier salgsdirektør i Danske Bank Terje Strickert Samdal, som også har deltatt i referansegruppen.
Torgeir Sølsnes innrømmer at NiT har en jobb å gjøre for å bevisstgjøre sine medlemsbedrifter om de utfordringer IPR byr på.
- Hittil har det vært vanskelig å nå gjennom med informasjon fordi mange bedrifter ikke oppfatter disse utfordringene som spesielt viktige. Det håper vi å kunne rette på i det videre arbeidet. Prosjektet som nå er avsluttet, er et første skritt. Derfor blir oppfølgingen de neste årene spesielt viktig, avslutter Sølsnes.
Prosjektets styringsgruppe
Styringsgruppen har hatt overordnet ansvar for at tidsfrister og fremdrift ble overholdt i.h.h.t. plan, og at prosessen og resultatet er i tråd med prosjektets intensjon.
Prosjektets referansegruppe
Referansegruppen har hatt et overordnet ansvar for at de faglige elementene ble ivaretatt i tråd med prosjektets intensjon. Gruppen representer bredde i næringslivet og har oversikt over kompetanse og litteratur innenfor sine respektive bransjer.