Struper internasjonalt samarbeid

Av Berit Rian (Adm. dir. Næringsforeningen i Trondheimsregionen, og honorær konsul for Frankrike i Trondheim) og Kenneth Stoltz (Kommunikasjonsansvarlig NiT, tidligere student ved OFNEC)

Da statsråd for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe, la fram sitt budsjettforslag i oktober, var 600.000 kroner i støtte til OFNEC i den franske Universitetsbyen Caen, og tilsvarende støtte til NTNU, forsvunnet som dugg for sola. Hvorfor er vi fra næringslivets side bekymret over dette?

Norsk næringsliv har mange bein å stå på. Som en liten nasjon, rik på ressurser, har Norge gjennom århundrer bygget en sterk posisjon globalt som eksportør av tømmer, mineraler og fisk, og de siste 50 årene også som ledende produsent og eksportør av olje, gass, sjømat og teknologi.

Det er imidlertid ikke mange som forstår norsk ute i den store verden. Derfor har vi alltid vært avhengig av å gjøre oss forstått på språket hos de vi handler med. Slik er det også i dag; selv om man kommer langt med engelsk i mange land, forteller hver femte leder i næringslivet at de i tillegg til engelsk trenger å styrke bedriftens kompetanse innen språk og kulturforståelse mot markedene de opererer i.

Frankrike er det femte største markedet for norsk eksport, etter Storbritannia, Tyskland, Nederland og Sverige. Det blir også stadig flere fransktalende i verden: FNs avdeling for befolkningsstudier anslår at antall engelsktalende i verden vil øke med 62 prosent fram mot 2065, mens den spansktalende befolkningen vil øke med 30 prosent. I samme periode antas de fransktalende å øke med hele 143 prosent. Bakgrunnen er en forventet befolkningsøkning i Afrika som betyr at 800 millioner mennesker vil snakke fransk i 2065.

Næringslivet trenger altså fransk, og Norge trenger dyktige lærere og akademikere med oppdatert kunnskap innen språk og samfunn.

Det fransk-norske studiesenteret i Caen (OFNEC) er et samarbeid mellom Universitetet i Caen i Normandie, og NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Agder. Om lag 100 studenter i året gjennomfører et studieopphold i Caen, fra 5-ukerskurs til årsstudium. Siden opprettelsen i 1983 har tusener fått utdanning gjennom dette samarbeidet. Evalueringer viser at studentene får både språklig, faglig og kulturelt utbytte av tilbudet. Utvekslingen går også motsatt vei, ettersom Universitetet i Caen er blant de få i Frankrike som tilbyr studier i nordiske språk og kulturer.

Det er ikke så underlig at den akademiske interessen for Norge og Norden er stor i nettopp Normandie; etter tradisjonen er det Gange-Rolv, sønn av Ragnvald Mørejarl, som regnes som grunnleggeren av det normanniske hertugdømmet sent på 800- og først på 900-tallet. Normannerne tok med seg både språk, kunnskap om sjøfart og også en viss erobrertrang, som etter hvert gjorde Normandie til en av de mektigste regionene i det gamle Europa – ikke minst gjennom Gange-Rolvs direkte etterkommer Vilhelm Erobreren.

Vi spoler 1100 år frem, og spør oss om 1,2 millioner kroner i støtte fra den norske staten for å drifte OFNEC betyr så mye? Ja, det er slik at dette beløpet finansierer koordinatorfunksjonen ved senteret i Caen, og franskmennene gir tilsvarende. I tillegg bidrar de samarbeidende universitetene i Norge, og ikke minst Universitetet i Caen, som er den største bidragsyteren i samarbeidet. Men utover pengene er det signalene Norge gjennom dette grepet gir til Frankrike og vertskapet for OFNEC: samarbeidet er ikke viktig, budsjettposten kan fjernes med et pennestrøk, uten forutgående diskusjon eller varsel. Forslaget har blitt lagt merke til i det offisielle Frankrike, som snarere ønsker å styrke og utvide samarbeidet.

Det inngir ikke tillit til Norge som pålitelig og troverdig partner med Frankrike på verken det kulturelle eller akademiske området dersom statsbudsjettet med nullingen av OFNEC blir stående.

Vi trenger mer studentmobilitet og internasjonalisering for å utruste arbeids- og næringslivet med viktig kompetanse for fremtiden.