Strammere kommuneøkonomi i 2024

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

- Selv om Trondheim kommune har inntekter under landsgjennomsnittet, har kommunen hatt gode driftsresultater de senere årene. Den viktigste årsaken er merskattevekst, det vil si at skatteinntektene er blitt høyere enn budsjettert, sier Lars-Erik Borge, professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved NTNU og leder for Senter for økonomisk forskning (SØF). Han har forsket på kommuneøkonomi i en årrekke.

Penger til disposisjon

Borge har også tidligere vært leder Teknisk Beregningsutvalg (TBU). Utvalget anbefaler alle kommuner å ha et mål om et netto driftsresultat på 1,75 prosent av driftsinntektene.

- Hvordan ligger Trondheim an i forhold til dette målet i 2024?

- Det har fluktuert en del, men de senere årene har Trondheim oppfylt målsettingen. De seks siste årene har Trondheim i gjennomsnitt hatt et netto driftsresultat på 3,3 prosent av driftsinntektene. I samme periode har Trondheim bygd opp et stort disposisjonsfond. Ved utgangen av 2023 utgjorde disposisjonsfondet 3,2 milliarder, noe som er nær en tredobling fra 2018, sier han.

- Hvor stor del av gjelden til Trondheim kommune er renteeksponert, og hvilke utfordringer får kommunen med å betjene denne med tanke på rentehevingene de siste årene?

- Den langsiktige gjelden i prosent av brutto driftsinntekter ligger på om lag 113 prosent. Det er høyere enn alle de andre storbyene i Norge. Samtidig er den renteeksponerte gjelden på nivå med andre byer som vi sammenligner oss med. Kombinasjonen av høy gjeld og høyere rente gjør det naturlig nok mer krevende å betjene gjelden, forklarer Borge.

Høyere investeringsnivå

- Hvorfor er gjelden vår så høy?

- Det skyldes i hovedsak at Trondheim har lagt seg på et høyere investeringsnivå når det gjelder helse og velferd, skoler og ikke minst idrettsanlegg. I tillegg kommer alt etterslepet.

- Utbyggingen av Granåsen har en kostnadsramme på cirka 620 millioner kroner. Det er fordelt over flere år selvsagt, men likevel om lag to ganger netto driftsresultat for 2022.

- Samfunnsøkonomisk er det sikkert mer fornuftig å bruke pengene på helt andre ting, smiler Borge.

- Det blir uansett et politisk spørsmål. Flertallet i bystyret ser åpenbart langsiktig gevinst av en slik investering, legger han til.

Effektiviseringspotensial

Borge mener at de kommunale tjenestene må effektiviseres i årene som kommer.

- Trondheim kommune må løse utfordringene innen helseomsorgen på en bedre måte. Bli mer effektive, rett og slett. Få mer ut av ressursene. Dette gjelder også for skoler og barnehager. Dette er et enormt stort og komplekst område, men analysene vi gjorde i Teknisk Beregningsutvalg peker mot et betydelig effektiviseringspotensial i kommunal sektor, sier Borge. 

- Hvor stort potensial?

- Analysene viser at utgiftene kan reduseres med nærmere 20 prosent, mener Borge, som trekker fram tre hovedpunkter som utgangspunkt: bedre økonomistyring, mer oversiktlige budsjettdokument med gode illustrative nøkkeltall, slik at politikerne enkelt kan skaffe seg oversikt over kommunens økonomi, og bedre anvendelse av de kommunale ressursene der de kaster mest av seg.

I en gunstig posisjon

Trondheim kommune kommer til å ha en nedgang i overskuddet i fremtiden, mener Borge.

- Vi ser allerede tegn til en strammere kommuneøkonomi 2024. Eldrebølgen kommer til å bli stadig mer merkbar for kommunene. Noe av presset på kommuneøkonomien kan selvsagt bremses av statlige overføringer, men det det vil merkes uansett. Like viktig som økonomi er selvfølgelig spørsmålet: hvordan skal vi skaffe relevant arbeidskraft til å møte denne bølgen?

- Hvordan påvirker Trondheims demografi kommuneøkonomien?

- Vi har god tilflytting av mange unge skatteytere, både private og næringsliv. Trondheim er således i en gunstigere posisjon enn mange andre kommuner. Den generelle trenden er at inntektene øker når innbyggertallet øker, men samtidig øker utgiftene til barnehage og grunnskole når barnefamilier flytter til Trondheim. For at kommuneøkonomien skal styrkes må utgiftene øke mindre enn inntektene, understreker han.

En nødvendig skatt

Eiendomsskatten var en hellig ku for Ap siden de overtok ordførerstolen i 2003. Det er imidlertid liten grunn til tro at den mye omdiskuterte skatten forsvinner selv om Høyres Kent Ranum har dyttet ut Rita Ottervik. Eiendomsskatten ligger i dag på 2,65 promille for bolig, og 3,37 promille for næringseiendom.

- Nå er det tøffere tider for Trondheim, og da er nok beskatning av eiendom nødvendig, sier Borge.

- Dette er ikke en binær størrelse?

- På ingen måte. Det er et spørsmål om hvor høy eller lav den skal være. Av totaløkonomien så utgjør ikke denne inntektsposten så veldig mye. Samtidig er det en skatt som er verdifull når det kniper i budsjettene, avslutter han.