Sivert siste år på Stortinget

Tekst: Kenneth Stoltz

Til tross for betydelig fartstid i topp-politikken, og mange lange arbeidsdager ulastelig antrukket i dress og slips, er 34-åringen fra Lade fortsatt en ung og lovende mann, det må være lov å si. Sivert var jo bare 22 da han ble valgt inn som Stortingets yngstemann i 2013.

- Hvordan opplevde du møtet med Stortinget?

- Som spennende, krevende, interessant, skremmende og lærerikt. Jeg kom inn med et nødskrik, det var vel 4-500 stemmer om å gjøre. Jeg hadde ikke forventet å få en plass på lista i det hele tatt, men Tord Lien valgte å gi seg, og da åpnet det seg opp en plass.

Den første perioden på Stortinget går egentlig med på å lære seg faget, systemene og de skrevne og uskrevne reglene. Da er det en fordel å komme inn som ung, tror jeg. Man er kanskje litt mer dynamisk og omstillingsvillig da.

I dag vil jeg kanskje si at det er vel ungt å være 22 år på Stortinget, men de stemmene trengs definitivt. Nå er det ganske bra representasjon blant unge mennesker på Stortinget, mens vi har et stort underskudd av seniorer – det er et tankekors. Vi trenger flere besteforeldre på Stortinget.

En mørk dag i januar 2020

Siverts vei inn i politikken var nokså klassisk.

- Før stortingsvalget i 2005 fikk vi i oppgave på skolen å gå gjennom partiprogrammene til de ulike partiene. Jeg var såpass enig med det ene partiet at jeg meldte meg inn i ungdomspartiet. Det var særlig FrPs skolepolitikk som appellerte til meg, med flere valgfag, mer praktisk rettet skolehverdag og anonym retting av prøver.

Frp gikk inn i regjering da Sivert ble valgt inn 2013, men partiet valgte å gå ut av samarbeidet seks og et halvt år senere, i januar 2020, da regjeringen vedtok å hente hjem en terrorsiktet IS-kvinne og hennes to barn fra Syria.

- Sett i ettertid – var det en riktig avgjørelse å forlate regjeringen?

- Jeg har vært åpen om at det er den mørkeste dagen i mitt politiske liv. Jeg mener politiske partier må søke makt. Det er et nederlag å velge bort makt og muligheter, slik man gjør ved å gå ut av regjering.

Når det er sagt, tror jeg at det for både folk og næringsliv var fornuftig at det ikke var en flertallsregjering som hadde makt da pandemien kom en drøy måned senere. At man fant brede kompromiss i Stortinget, i stedet for blant en engere krets på et bortgjemt kontor ved SMK eller Finansdepartementet, gjorde livet til de som ble hardest rammet av pandemien litt enklere å leve.

Ting tar tid i Trøndelag

Tiden i regjering bød periodevis på kakespising og brede glis til ære for lokalmedienes fotografer når politiske seire på vei og bane skulle markeres. Men selv med tilsynelatende stødig marsjfart på samferdselsområdet, har ikke alt gått på skinner i fortsettelsen, for å si det mildt, hverken med E6, godsterminal eller Trønderbanen.

- Hva skjedde?

- Det er jo litt ulike saker, men lokaliseringssaker og Trøndelag har historisk vist seg å være en dårlig match. De fleste var enige om at Torgård var en bra løsning for godsterminal, og det ble det lagt til rette for, men så kom omkampene. Da går tiden.

E6, både nord og sør for Trondheim, kommer til å bli veldig bra når det er ferdig. Problemet er at det tar mye lengre tid enn vi forutsatte. Jeg forsvarer gjerne modellen med Nye Veier, men den fordrer at man har dyktige folk på prosjektene og at staten er en aktiv og krevende eier som stiller opp med penger. De siste årene har man imidlertid fylt på med nye prosjekter i Nye Veiers portefølje uten at det følger penger med. Det er en oppskrift på dårlig styring.

- Hvilke beslutninger har du bidratt til som har betydd mye for næringslivet i regionen?

- Jeg tror ikke trøndersk næringsliv er så forskjellig fra næringslivet andre plasser i landet. Det som er viktig er å ha et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, tilgang på nok og rimelig kraft, så lite unødvendig byråkrati som mulig, en god skole som utdanner kandidater landet trenger, investeringer i forskning og utvikling, infrastrukturløsninger som frakter folk og varer trygt og kjapt fra A til B og en arbeidslivspolitikk som legger til rette for fornuftig fleksibilitet.

På alle disse områdene mener jeg vi leverte god politikk da vi hadde regjeringsmakt. Nå er mye reversert av dagens regjering, og det har etter min mening aldri vært viktigere med et sterkt FrP i regjeringsposisjon de neste årene.

Les hele saken i siste utgave av Midtpunkt!