NiT mener: Lite drahjelp til morgendagens bedrifter

Fra regjeringshold snakkes det lenge og varmt om at vi må skape nye vekstbedrifter som skal bidra til å opprettholde verdiskapingen i Norge etter hvert som vi går over til et stadig mer fossilfritt samfunn. Fallende olje- og gassinntekter må erstattes av nye høyproduktive vekstnæringer. Det er ingen enkel oppgave om man legger til grunn Finansdepartementets beregning fra 2020, hvor de på spørsmål fra Senterpartiet skriver at «nye oppdaterte anslag for verdiskapingen per direkte sysselsatt i petroleumsnæringen i 2018 var om lag 25 millioner kroner, mot om lag én million kroner for fastlandsøkonomien samlet».

En skulle da tro at finansminister Vedum og Regjeringen, gjennom de årlige statsbudsjettene, burde være svært opptatt av å legge godt til rette for gründerne som skaper morgendagens bedrifter. Fremleggelsen av Regjeringens forslag til statsbudsjett bød imidlertid på få positive nyheter for trøndersk næringsliv generelt, og for våre fremtidige verdiskapere spesielt. Det økte skattetrykket norsk næringsliv har måttet tåle de siste årene, reduseres ikke. Næringsforeningen er selvfølgelig glad for at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på pluss 5 prosent på lønnsinntekter over 850.000 fjernes som tidligere lovet. Men det er egentlig lite å glede seg over at en ekstraavgift som aldri burde vært innført nå fjernes etter to utfordrende år.

I høringsrunden til exit-skatten tidligere i år ble et klart og tydelig budskap formidlet fra både gründere, kapitalmiljø og næringsorganisasjoner om at de foreslåtte endringene måtte skrinlegges, da forslaget vil gjøre det mindre attraktivt å være gründer i Norge, og gjøre det vanskeligere å tiltrekke privat kapital til tidligfase selskaper. Regjeringen valgte å ikke høre på det øret, og innfører nå de foreslåtte endringene, om enn med noen små justeringer.

Samtidig velger Regjeringen å ikke tilføre de statlige investeringsselskapene Investinor og Nysnø friske midler. Nysnø har fremdeles ubrukte midler, men det har ikke Investinor. Dermed gis ikke det finansielle kompetansemiljøet på Brattørkaia mulighet til å investere i flere norske tidligfase selskaper sammen med private investorer. Statens engasjement som medinvestor reduseres, med følgen at mer kapital må hentes fra norske og utenlandske investorer som opplever at betingelsene for å investere i Norge er blitt dårligere.  

Regjeringens uttalte ambisjon at Norge skal bli «verdens beste land å starte å drive nytt næringsliv”, er en ambisjon som støttes helhjertet av Næringsforeningen. Skal ambisjonen blir virkelighet, må den imidlertid følges opp med politikk, tiltak og økonomiske prioriteringer som bidrar til målet. Gode ord er ikke nok. Det må være sammenheng mellom det man prediker og det man gjør. Slik er det dessverre ikke i dag.

Børge Beisvåg, næringspolitisk leder i NiT