Lykkelig kjøpmann

Det var en periode hvor Bunnpris ikke førte Christian Lykkes favorittleverpostei. Da ble familien sendt i ens ærend til en konkurrent. De kjøpte 10 bokser i slengen.

- Det høres kanskje litt snålt ut, men det stritter imot å handle hos konkurrentene. Det hadde sikkert gått helt fint å skaffe den leverposteien selv, trynet mitt er ikke så kjent, samtidig blir det feil på en måte.

Medeier og styreleder i familiekonsernet I. K. Lykke, Christian Lykke (45), ler godt inne i kjølerommet i butikken i Munkegata. Vi har bedt ham velge tre matvarer som han vanligvis plukker med seg når han er ute og handler. I kurva ligger laks, egg og – ikke uventet – leverpostei.

- Jeg er ikke så voldsomt spennende i matveien for de som måtte tro det. Handlekurva mi er temmelig lik den jevne kunden som stikker innom Bunnpris, forklarer han.

 

Vill vekst

Bak kontorstolen til Lykke henger et kart over Norge. Hvert sted hvor Bunnpris er representert, er plottet inn med en svart markør, 240 i alt. Konsentrasjonen er tjukk midt på kartet og nedover kysten. Nederst i vest, sør og øst er det lengre mellom pinnene. Sammenlignet med gigantene Coop, Rema og NorgesGruppen er Bunnpris-konsernet relativt lite i dagligvarebransjen, med en markedsandel på knappe fire prosent. Men størrelsen betyr som kjent ikke alt. I hvert fall ikke siden mars.

- Det er ren og skjær bonanza i dagligvaremarkedet nå. Enkelte av butikkene våre i grensenære strøk opplever en omsetningsvekst, altså salgsvekst, på 70 prosent. For kjeden totalt sett er omsetningen opp cirka 15 prosent. Egentlig helt vanvittig med tanke på at to prosent vanligvis er et solid tall, sier Lykke fra hjørnekontoret i tredje etasje.

Utenfor skinner sola i krysset der Dronningens gate møter Munkegata.

Søker man på hvilke ord som går igjen mest i norske medier i dag, så ligger "koronakrise" i toppen.

- Krisen har, for å si det litt kynisk, vært en enorm opptur for både dere og bransjen generelt?

- Det er sant. Samtidig gir den en særdeles god indikator på hvor mye Norge taper på grensehandel. Det er ofte vanskelig å beregne, men med stengte grenser i store deler av det siste halvåret, blir det voldsomt åpenbart. Og veldig målbart, mener han.

Dagligvarekjedens driftsselskap, I. K. Lykke Drift, hadde i 2019 et resultat før skatt på nesten 80 millioner kroner.

- 2020 blir enda mer innbringende?

- Det sier seg selv. Men av feil grunner.

 

Fra flaskestabler til konsernleder

Dersom familieselskapet I. K. Lykke hadde holdt seg til forretningsområdet de startet med i 1830, spørs det om regnskapstallene hadde blitt adskillig slankere.

- Familien solgte opprinnelig kvernsteiner til kornbønder i distriktet. Som betaling fikk vi ofte smør som vi solgte videre til byens befolkning. Etter hvert utvidet vi tilbudet til å omfatte kaffe, ost og sukker også. Det var den spede begynnelsen, smiler han.

Det skulle det ta nærmere 150 år før den aller første Bunnpris-butikken åpnet dørene på Øya i Trondheim i 1981. Da var Christian Lykke sju år. Gjennom oppveksten og ungdomstiden jobbet han deltid på Bunnpris Nyborg. Først med å stable tomflasker, før han ble forfremmet til kassen og kjøttdisken.

- Lå det litt i kortene allerede da at du skulle overta Bunnpris etter faren din, Trond Lykke?

- Det var egentlig ingen automatikk i det. Jeg har fått lov til å gå mine egne veier, ta egne valg hele tiden. Men det er klart at han var veldig fornøyd da jeg gikk inn i familiebedriften for fullt i 2000, forteller Lykke.

- Man kan telle godt og vel 20 personer med Lykke i etternavnet på aksjonærlisten til morselskapet I. K. Lykke og I. K. Lykke Eiendom Holding. Hvordan er det å styre et familieselskap med så mange eiere?

- Uproblematisk. De er tålmodige aksjonærer. Det er bare min far og jeg som er daglig involvert i driften. I tillegg jobber sønnen min på 19 år deltid på Bunnpris Gourmet Nyborg.

- Hva gjør du når du ikke er på kontoret?

- Jeg har barn som er veldig aktive innen fotball og kunstløp, og som jeg følger tett. Utover det liker jeg å reise og å lese bøker. Nå er det bare bøkene igjen...

 

I skyggen av senior?

Titter man på Christian Lykkes CV, er ikke leder for et dagligvare- og eiendomskonsern med drøyt to milliarder kroner i omsetning nødvendigvis det første man tenker.

- Jeg har hovedfag i middelalderhistorie. I tillegg har jeg studert statsvitenskap, filosofi og latin.

- En ukonvensjonell fagbakgrunn?

Sjefen smiler.

- Kanskje det, men en god ballast å ha med seg likevel. Kunnskap er uansett noe man opparbeider seg underveis i yrkeslivet. Erfaring, rett og slett. Det er sant i de aller, aller fleste tilfeller. I tillegg har jeg hatt faren min i ryggen hele tiden, legger han til.

- Har det vært udelt positivt?

- Det vil jeg nesten si. Han er ikke en person som har overprøvd meg. Jeg har fått ansvar, og måttet stå til ansvar, hele tiden. Avgjørelser man tar som leder får følger – både gode og dårlige. Og sånn må det også være, understreker han.

- Er senior fremdeles aktiv i konsernet?

- Han har trappet ned de siste årene, men det blir gjerne 2-3 timer på kontoret hver dag. Han var styreleder i I. K. Lykke Eiendom frem til i vår, da tok jeg over den posten. Når man har blitt 74 år, så har man lov til å være litt fleksibel i arbeidshverdagen, smiler Lykke junior.

- Hvor mange timer tilbringer du selv på jobb i løpet av en uke?

- Takket være to svært gode administrerende direktører i Kjell Engløkk som styrer dagligvaredelen, og Erik Fremstad på eiendomsdelen, har jeg en overkommelig hverdag. Som regel lander jeg på rundt 40 timer i uka, men når jeg besøker butikkene blir det mye mer. Når det er sagt – vi har mange kjøpmenn i Bunnpris som jobber langt, langt flere timer i uka enn meg. Det gjør meg ydmyk. Verdiskapingen i kjeden skjer ikke her på kontoret mitt, det er noe jeg har i bakhodet hver dag.

 

 På historisk grunn. Christian Lykke er opptatt av både by- og middelalderhistorie, og leverte en hovedfagsoppgave i 2000 om Aslak Bolt og erkesetets økonomi. Aslak Bolt var den mektige erkebiskopen som regjerte i Nidaros fra 1428-1450. Foto: Kristoffer Wittrup

 

Håper på skifte

På Torvet er det folksomt en godværsdag i midten av august. Restaurantene er så fulle som situasjonen tillater. Små grupper av studenter spaserer rundt sammen med faddere. Fra tak og lyktestolper sikter bymåkene seg inn på ubeskyttet pølse og iskrem.

- Det er godt å sitte her nå.

Lykke myser mot sola.

- Du har sansen for denne byutviklingen?

- Ja, det gjør Midtbyen til et bedre sted å være for både næringsliv og folk.

Flott torg til tross, han mener byen er overmoden for nye politiske krefter.

- Jeg har ikke lyst til å snakke for mye politikk, men slik jeg ser det begynner flertallet i bystyresalen, med Ap i spissen, å bli litt mette. De tar maktposisjonene sine for gitt, mener kjøpmannen.

Oldebarnet til tidligere Høyre-statsminister Ivar Lykke satt selv i Bystyret for Høyre i perioden 2003-07.

- Du tok ikke gjenvalg.

- Jeg ble spurt om jeg ville stå på listen. Grunnen til at jeg sa nei var manglende lyst, ikke manglende tid.

- Er Ingrid Skjøtskift riktig person til å velte dagens flertall?

- Ja, det tror jeg. Hun har vilje, pågangsmot og kunnskap til å drive partiet framover.

 

Eier veldig mye luft

Det har aldri manglet på ambisjoner i familien Lykke. I 2009 gikk de offensivt ut: innen 2015 skulle de ha 400 Bunnpris-butikker i Norge. Slik gikk det ikke. I januar 2020 fikk konsernets fem regiondirektører i oppgave å etablere to nye butikker i sine respektive regioner i løpet av året.

- En mer sober målsetting?

- Vi overvurderte nok potensialet i markedet for 10 år siden. I dag er vi mer realitetsorientert. Nå er det endel som blir usikkert framover på grunn av koronasituasjonen, men en jevn organisk vekst framover har vi muskler til, sier Lykke.

Et annet satsingsområde de neste årene blir eiendomsutvikling. Det heleide datterselskapet I. K. Lykke Eiendom, som ble skilt fra butikkdriften i 2013, besitter i dag 120.000 kvadratmeter med næringsareal i Norge. Verdien er estimert til om lag 1,5 milliarder kroner.

- Vi har rundt 25 eiendommer i Trondheim og kringliggende kommuner. Vi har konkrete planer for utbygging av seks. Det er bygg med stor grunnflate, men som består av kun en eller to etasjer.

- Laber utnyttelse av areal?

- Vi eier veldig mye luft, for å si det slik, smiler han.

- Hva skal dere bygge?

- Det blir nok en kombinasjon av boliger og næringsareal til butikk. Vi er inne i reguleringsrunder nå.

Familiebedriften er ikke fersk innen eiendomsutvikling. I 2013 ble den gamle daterte butikken på Elgeseter erstattet av et nybygg på sju etasjer med Bunnpris og næringsareal i de to nederste, og 82 leiligheter i etasjene over.

- En mal for veien videre?

- Nei, vi traff veldig dårlig med det prosjektet. Entreprenøren gikk konkurs og vi tapte mye penger. Vi skal vurdere hvert prosjekt individuelt framover.

- Hvordan tenker dere å utvikle eiendommen i Elgeseter gate?

- Vi har ingen konkrete planer foreløpig.

 

Reiselykke

Det er ikke feil å si at Christian Lykke kjenner store deler av Norge som sin egen bukselomme. Annethvert år legger han nemlig ut på en skikkelig roadtrip gjennom det ganske land for å besøke kjøpmennene i kjeden. Med 240 stoppesteder underveis, snakker vi adskillige mil med bil, fly og ferger. Og han rekker over samtlige butikker hver eneste gang.

- Det er en rundreise som er viktig for meg, sier Lykke.

Trøndelag er relativt ukomplisert. Å komme seg til Bunnpris i Øvre Årdal i Indre Sogn, eller butikken på Vågaholmen ute i havgapet på Helgelandskysten, er mer tidkrevende øvelser.

- Vi bruker en hel dag på å komme oss til disse. Men samtidig får man helt fantastisk natur og landskap med seg underveis, sier Lykke, som innrømmer at han noen ganger "gruegleder" seg til å møte kjøpmennene i kjeden.

- For endel år tilbake innførte vi nytt datasystem i hele Bunnpris. Det gikk slett ikke knirkefritt. Da ble det kjeft å få mange steder. Og sånn skal det være. Når ting ikke fungerer, eller kan gjøres bedre, så må vi snakke sammen om det. Finne løsninger. Vi kan ikke ha en butikkultur der ting skyves under teppet, understreker han.

Om lag 65 prosent av butikkene er i dag franchiser, mens 35 prosent er egeneide. Det er et forhold som Lykke tror vil holde seg relativt stabilt framover.

- Muligens med en liten vekst i franchiser, sier han.

- Skiller franchise-løsningene til Bunnpris seg fra andre dagligvarekjeder?

- Prinsippene er nok de samme, men toppene og bunnene i Bunnpris er ikke så voldsomme sammenlignet med konkurrentene våre. Der ser vi at enkelte kjøpmenn tjener utrolige summer, mens andre sliter skikkelig. Det er selvsagt variasjoner hos oss også, men inntektsprofilen i våre franchiser er jevnere, mer midt på treet.

 

Sånn rent hypotetisk...

Vi har vandret hele Munkegata – fra Bunnpris-hovedkvarteret, opp til Torvet, forbi Rådhuset og inn i majestetiske Erkebispegården.

Spørsmålet er rent hypotetisk: hva ville han gjort dersom han hadde sluttet i jobben i morgen?

- Nå spør du vanskelig, ler Lykke.

Tenkepause.

- Jeg tror faktisk jeg hadde begynt å studere igjen. Jeg var innom latin da jeg gikk på Dragvoll. Det hadde vært spennende å plukke opp den tråden, avslutter Christian Lykke. Lykkelig kjøpmann – eller på latin: felix mercator.

  

TEKST: Jan-Are Hansen

FOTO: Kristoffer Wittrup