- Om NiT
-
Medlemskap
- Medlemsskap i NiT
- Medlemsbedrifter
- Handelskammer
- Fagråd
-
Aktuelt
- Publikasjoner
- Nyheter
- NiT i media
- Medlemsnytt
- Prosjekter
- Trondheim Opportunity
- Styrekandidatlisten
Hvordan doble antall teknologiselskaper i Trondheimsregionen innen 2025? Det er spørsmålet NiTs nye fagråd skal besvare.
I front for Fagråd Kommersialisering av teknologi står to erfarne menn med et halvt liv hver på baken innen bank- og venturefaget, banksjef Arnstein Hellem fra SpareBank 1 SMN og Herbjørn Skjervold, som er partner og leder i Proventure Management på tiende året. Men de skal verken tenke eller handle helt på egen hånd: med seg i fagrådet har de fått en rekke taleføre tungvektere i trøndersk næringsliv.
Øker marsjfarten
De to venturekapitalistenes inderlige engasjement for innovasjon og kommersialisering bobler opp til overflaten når praten dreier inn på de gode historiene om ferske start-ups, vellykkede exits og alt som ligger mellom de to ytterpunktene i en bedrifts liv. Eller snarere en teknologibedrifts liv, hvilket er fagrådets raison d’être.
- Det skjer enormt mye positivt i Trondheim for tiden, så vi må surfe videre på den gode bølgen vi er i, oppfordrer Skjervold, og redegjør for det foreløpige mandatet som det nye fagrådet skal jobbe etter.
Først og fremst skal fagrådet ha en støtte- og pådriverfunksjon for flere aktiviteter, bedre prosesser og oppdatert infrastruktur for kommersialisering av teknologi. Samtidig skal fagrådet ta egne initiativer til aktiviteter, bidra til økt tilgang på risikokapital, samt styrke kommersialiseringskompetansen og der-
igjennom Trondheims omdømme som teknologi- og innovasjonshovedstad.
Langhårete mål
Det overordnede målet på suksess er kvantifiserbart: innen 2025 skal antallet teknologibedrifter i Trondheimsregionen øke fra dagens 560 til 1.000 bedrifter. Antall ansatte skal dobles fra 10.000 til 20.000 ansatte i de samme bedriftene, noe som betyr en vekst i ansatte i teknologibransjen på sju prosent årlig.
Det er et så hårete mål at antakelig må også byens frisørsalonger utvide arbeidsstokken tilsvarende innen det neste tiåret.
Mye ligger nemlig til rette for suksess. Aldri har vel samspillet mellom ledende aktører, inkludert de politiske myndigheter i regionrådet, vært bedre. Alle er enige om målet og ønsker å trekke i samme retning. Dessuten skal ikke Nobelpriseffekten undervurderes; Trondheim har lagt nye alen til en allerede høy selvtillit som innovasjonsby gjennom Moser-miljøets fenomenale bragder.
- Det er to vekstmotorer i Trøndelag i dag – for det første fagmiljøene og studentmiljøene tilknyttet FoU-institusjonene våre. Dernest er de eksisterende teknologibedriftene i seg selv en kilde til vekst, konstaterer Skjervold.
Look to Kongsberg
Og så en utfordring: Hvordan sørge for å få flere større bedrifter hit til Trondheimsregionen?
Skjervold har svaret klart:
- Vi må ta lærdom av «Kongsberg-skolen». Kommersialiseringskompetansen kan alltid bli bedre, og jeg mener vi kan lære mye av å vende blikket mot Kongsberg og resultatene de har fått gjennom kommersialisering etter at våpenfabrikken ble en saga blott.
Skjervold og Hellem er sterke i troen på at Trondheim kan bli Norges Silicon Valley om man samler ressursene. Avgjørende i så måte er at NTNU, som ved årsskiftet blir landets største universitet, også får en samlet, bynær campus. Da må også SIVAs innovasjonssenter i Hesthagen realiseres. På det punktet er Skjervold krystallklar. I en fremtidig infrastruktur hvor man har samlet forsknings- og nyskapingsmiljøene, kan man ta fatt på de neste utfordringene, som er kapital, nettverk, kultur og offentlige innkjøp.
Venter på Mæland
Tilgang på risikokapital er aldri lett. Men det er ikke vanskelig å identifisere seg med noen som har lyktes som investorer i tidligfase, mener de to erfarne investorene, og nevner kjente eksempler på Trondheimsbedrifter som har klart det.
- Vi tror og håper at skatteincitamenter for investorer i gründerbedrifter kommer med i gründerplanen som forhåpentligvis lanseres av næringsminister Monica Mæland i september, sier Skjervold, og påpeker at gründersatsing er forskjellig fra formueskatten.
- Det må komme skatteincitamenter rettet mot nyskaping og mot business angels som tar en kjemperisiko. I England har du SEIS-ordningen som innebærer at hvis du investerer ett pund, får du skattefradrag på femti prosent av investert beløp umiddelbart – og dersom du i løpet av tre år har oppnådd gevinst, er denne helt skattefri, utdyper Hellem.
Offentlig innkjøp viktig for innovasjon
Fagrådslederen ønsker å rette spesiell oppmerksomhet mot at hightech startups kan få tilgang på offentlige markeder utenom rammeavtaler og lignende for å selge eller teste ut sine produkter og tjenester. Her ønsker duoen at Trondheim kommune blir en aktiv deltaker, noe de også har fått positive signaler i retning av.
- Det bør vurderes sterkt å opprette en «strategisk innkjøpsorganisasjon» som kan åpne det offentlige marked for nye produkter/tjenester/piloter for oppstartsbedrifter. I så måte vil det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet 2015-2019 spille en nøkkelrolle, mener Skjervold.
Utlån fra SpareBank 1
Alle de erfarne lederne som har takket ja til å sitte i fagrådet vil med høy sannsynlighet kaste mange kommersialiseringsballer opp i luften. Personen som skal ta dem ned og sørge for at det blir et produkt i andre enden, er Arnstein Hellem fra SpareBank 1 SMN. Banksjefen med 20 års erfaring fra sparebanken og ti år i konkurrenten Fokus Bank før det, lånes ut til Næringsforeningen der han skal bruke 40 prosent av sin tid de neste tre årene for å operasjonalisere handlingsplanen som det nye fagrådet håper å diskutere og godkjenne på bransjeseminaret under Manifestasjon 2015.
Fakta
Fagråd kommerisalisering av teknologi:
For Næringsforeningen deltar: