Historie

Stiftelsesmøtet
I februar 1862 kunne man lese følgende annonse i Adresseavisen:

Handelsforening

De herrer, der maate ønske at indtræde i en paatænkt handelsforening, vill behage at møde hos herr Hans J Lian førstkommende Mandag Eftermiddag kl. 6.

Møtet ble holdt i Lians hus i Nordre Gate 30. Den 17. februar dannet 47 kjøpmenn organisasjonen, som senere uavbrutt har utviklet seg til å bli til Næringsforeningen i Trondheim.

Formålsparagrafen som ble vedtatt i 1862 var: ”Foreningens Øiemed er ved dens Møder at give Medlemmene Anledning til at overveie og fremme de i Handelens Interesse indgribende merkantile og kommunelle Anliggender og dernæst en selskabelig Underholdning”. Det er ikke vanskelig å se en rød tråd fra den, og til dagens visjon som er ”En kraft som skaper et sterkt regionalt næringsliv”

Dette var imidlertid ikke det første forsøk på å danne en handelsforening i Trondheim. En tilsvarende organisasjon med omtrent samme formålsparagraf ble dannet allerede i 1848. Denne gikk imidlertid i oppløsning i 1852. Hovedårsaken var en hegemonikamp mellom de store kjøpmenn i Søgaden (datidens navn på Kjøpmannsgaten) og det resterende forretningsliv.

Oppgaver denne forløperen til Næringsforeningen løste, var å sikre byen nok skipstonnasje til å bli ledende på trafikk/handel med Nord-Norge samt å opprette et sjøassuranseselskap. Oppgaver den jobbet med, men i første omgang mislyktes med å løse var ny børsbygning, samt å få etablert en ny handelsbank for å sikre handelsmenn tilgang på kapital.

Etter en omfattende økonomisk krise i 1857 var forståelsen for behovet av å stå sammen klart for næringslivet. Samtidig var det klart at det bare var et tidsspørsmål før kjøpmennene i Søgaden ville miste hegemoniet. Samarbeidsforståelse, og likevekt i makt, ga grunnlaget for å restarte handelsforeningen i 1862.

For første gang siden opphevelsen av laugsvesenet i 1836 nærmest tilintetgjorde de foretningsdrivendes organisasjoner, hadde de igjen en organisasjon for å fremme sine interesser.

Viktige saker
Transport har vært en viktig sak for foreningen fra dag én. Foreningen var en viktig pådriver for utbygging av god havn på Brattøra, og deltok i finansieringen av Meråkerbanen.

I 1877 ble det opprettet en Understøttelseskasse som skulle drive veldedig arbeid. Understøttelseskassen eksisterer fortsatt og deler den dag i dag ut penger.

Fra 1886 og fremover arbeidet foreningen aktivt med utbyggingen av telefonanlegg i byen, og for å sikre handelsnæringen tilgang til telenettet

Fra 1890 jobbet foreningen med å få reist en ny tollbod til erstatning for den ved Tavern (Det røde huset ved Royal Garden). Først i 1907 bevilget Stortinget penger til oppstart av arbeidet, og tollboden på Brattøra ble reist..

I 1909 tok foreningen initiativ til opprettelsen av et Handelskammer, som formelt etablert av departementet i 1911

Skole og utdanning har hele tiden vært viktig for foreningen. Et av mange initiativ var opprettelse av et handelsgymnasium. En komité ble nedsatt i 1909. I 1913 startet Trondhjems Handelsgymnasium, med 25 elever. Kommunen overtok virksomheten i 1920 og overtok da et byggefond på 220.000 kr som foreningen hadde samlet inn.

Når 1. verdenskrig bryter ut i 1914 rykker foreningen inn følgende opprop i byens aviser (uttdrag):

Man tillader seg derfor instændig at henstille til Trondhjems Handelsforenings medlemmer at gjøre sit yderste for at undgaa nogensomhelst indskrænkning i antallet av funktionærer og arbeidere.

Foreningen er aktivt inne på Trondhjems-siden i navnestriden som akselererer etter Stortingets vedtak om å endre byens navn til Nidaros

I 1930 starter foreningen et arbeid for å gjøre ”middagstogene” på Meråkerbanen, som bare gikk om somrene, til å bli helårlige. I 1933 lyktes arbeidet, dermed var direkteforbindelse med Stockholm sikret.

En langvarig byggeprosess kommer til en ende da foreningens nye hus i Dronningens gate 10 innvies i 1934.

Betydelige pengebeløp og vare-partier samles inn av foreningen og sendes til Finland som støtte under Vinterkrigen. I mars 1940 vedtar foreningen en storstilt innsamlingsaksjon for å skaffe byen luftvern, men okkupasjonen få uker etterpå stopper prosjektet.

Under okkupasjonen blir foreningens lokaler rekvirert av tyskerne. I midlertidige lokaler jobber foreningen med å løse utfordringene krigen skaper. Blant annet deltar foreningen i arbeidet med å sikre transport, blant annet gjennom opprettelse av knottfabrikker. I 1942 avsettes foreningens styre og NS setter inn nytt. Foreningen lå etter dette nede resten av krigen.

Etter krigen arbeidet foreningen blant annet mot prisloven og den statlige innkjøpspolitikken under rasjoneringen. Den medførte at alle innkjøp gikk over Oslo. Også konsekvensene av rasjonering og kapitalmangel har vært viktige saker i tiårene etter krigen.

En gave fra Adolf Halseth i 1943 gjør det mulig for foreningen å bygge et aldershjem på Nedre Charlottenlund. Bygget står ferdig i 1962 og er fortsatt i drift.

Næringsforening
I 1999 går foreningen over fra primært å være en organisasjon primært for handelsstanden, til å rekruttere alle typer bedrifter. Navnet ble samtidig endret til ”Næringsforeningen i Trondheim”. Årsaken var erfaringer fra Bergen og Stavanger, behovet for å øke rekrutteringspotensialet, samt at man så behovet for bedre samhandling på tvers av næringene. Det viktigste organisatoriske grepet, var opprettelsen av ”fagråd” innen de områder hvor man ser størst potensial for vekst.

Skal man oppsummere de viktigste sakene Næringsforeningen har arbeid med i de snart 150 årene den har eksistert, er det arbeidet med å sikre

• Tilfredsstillende kapasitet for frakt av varer på sjø, jernbane og vei.
• Tilgang på nok og stabil kapital
• Kompetanse gjennom et godt utdanningstilbud.
• Kamp mot nasjonale regler/lover/privilegier som hindrer handel i Trondheim.