Tre råd til byrådet

Av Børge Beisvåg, næringspolitisk leder, NiT

Nå er tiden hvor politikerne kan skylde på administrasjonen for at ting går tregt eller at økonomien ikke henger helt i hop, endelig over. Heretter er det byrådet som har ansvaret og må levere i tråd med bystyrets forventninger. Det er verdt å merke seg at verken byrådet eller hele sentrum-Høyrealliansen har flertall i bystyret. Det betyr at det må utøves adskillig bedre politisk håndverk enn hva som er gjort så langt.

Veien frem til konstitueringen av byrådet den 13. juni har ikke vært helt enkel for sentrum-Høyre, for å si det forsiktig. Fra sidelinjen opplevde vi støy rundt hvem som ble byråder, og ikke minst en avgang allerede før byrådet tiltrådte. Ryktene om indre uenigheter i alliansen om byutviklingspolitikken viste seg å stemme. Uenigheten kom til syne da byutviklingskomiteen behandlet kommuneplanens arealdel (KPA). Her stemte Høyres folk i komiteen mot det som var fremforhandlet i alliansen, og mange lurte på om samarbeidet sprakk allerede før man stilte på startstreken. Alliansen ble reddet etter internt oppvaskmøte i Høyre hvor opprøret til byutviklingsfraksjonen ble stoppet.

Styringsdyktigheten er også blitt satt på prøve i saken om kommunens økonomiplan hvor sentrum-Høyre virket totalt uforberedt på at de ikke fikk flertall for foreslåtte innsparinger. Å gjennomføre hele samarbeidsplattformen er kanskje ikke er så lett når man er avhengig av å søke flertall med ett eller flere av opposisjonspartiene som alle er litt gretne.

Fra næringslivets side er det mange som, åtte måneder inn i bystyreperioden, ikke ser mye til positiv forskjell med nye politikere ved roret. Riktignok tar det gjerne litt tid å bli varm i trøya, få samkjørt laget og komme opp i tempo. Men hvor er de positive næringssakene og retningen i næringspolitikken? Positiv retorikk om næringsvennlighet og viktigheten av næringslivet er fint nok, men håndfaste, konkrete grep er bedre.

Så la oss dele tre velmente råd fra næringslivet som bør ligge til grunn for næringspolitikken i kommunen:

1.       Kjenn ditt næringsliv, og bruk oss. Næringsforeningens nesten 2.000 medlemsbedrifter har mye å bidra med for å skape en enda bedre by for både gamle og nye innbyggere, og alle de vi ønsker velkommen på besøk.

2.       Vis næringsvennlighet i praksis. Næringsvennlighet er ikke bare at næringslivet blir hørt i saker som berører dem. Næringsvennlighet er at næringslivets innspill blir hensyntatt.

3.       Ha fokus på å bake kaken større. Går det godt i næringslivet, går det godt for kommunen.

Leverer byrådet på dette, kan vi styrke verdiskapingen som gir mer å fordele til kommunale tjenester og andre viktige formål for innbyggerne våre. Da blir det også mye lettere å levere på det sentrum-Høyre selv sier er en forutsetning for hele samarbeidet: Trygg økonomisk styring og budsjettbalanse gjennom hele perioden.

Lykke til!