- Vi må komme til et punkt der kjønn ikke er et tema

Det er ikke få år med ledererfaring og kompetanse som kan slås sammen når Berit Rian, Janne Rødsand Helling og Siri Merethe Rønning møtes for en kaffeprat på Britannia, en litt kjølig dag i mars. De møtes først og fremst for å diskutere ledelse, men temaet kvinner i styrer og ledelse blir også satt under lupen.                                                                                                                                                                                                                                                                                          

Ny lov på trappene

I en årrekke har NiT målt utviklingen i andel kvinner i styrer og ledelse i aksjeselskapene i Trøndelag. Utviklingen går i riktig retning, men det tar svært lang tid å få til en bedre kjønnsbalanse i regionen. Her er unntaket børsnoterte selskaper (ASA), der det 1. januar 2008 ble lovbestemt at de skal ha minst 40 prosent kvinner som styremedlemmer.   

Nå foreslår regjeringen at det bør innføres krav om at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent i styrene i norske selskaper, og at dette bør kombineres med en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse.  Innspill til forslaget er levert fra NiT, og signert Berit Rian, som i en årrekke også har vært leder for Næringsforeningens forretningsnettverk for kvinner, GROnett.

- Intelligensen er likt fordelt mellom kjønnene, men andelen kvinner i styrer og ledelse er fortsatt altfor lav. Derfor mener NiT og GROnett at det er riktig å innføre krav om minst 40 prosent av begge kjønn i styrer i de større selskapene. Dette kombinert med en frivillig sertifiseringsordning på mangfold i ledelse, tror jeg er en måte å få fortgang i utviklingen. Liv Malvik var den første kvinnen som ble toppleder i et børsnotert selskap i Trondheim, og nå har tre av de elleve børsnoterte selskapene i Trøndelag kvinnelige toppledere. Det går riktig vei, men vi har fortsatt en vei å gå, sier Berit.

Siri Merethe ivrer også for å få flere kvinner inn i styrer og ledelse, men er noe mer skeptisk til en kvoteringsordning.

- Det kan være både og. Utfordringen er at dette kan underbygge oppfatninger om at menn er kvalifisert og kvinner er kvotert. Lovforslaget er likevel nødvendig og kan være et springbrett, men det handler jo om at vi må stimulere til flere kvinner i ledelse. I det daglige håper jeg at vi kommer til det punktet hvor kjønn ikke er et tema. Vi skal finne de riktige personene, de som skal være med å utvikle virksomheten videre. Når selskaper sier at de ikke finner kvinnelige styremedlemmer betyr dette to ting: at kvinner må bli bedre til å synliggjøre sine kvalifikasjoner, og at menn må bli flinkere til å se og anerkjenne.

Medienes makt

Et av temaene som kan provosere når det blir snakk om kvinner i ledende posisjoner er medienes fremstilling. Som kvinne blir man gjerne kommentert på følelser, antrekk og familiesituasjon. Janne er tydelig på hva hun mener om dette.   

- Media har en viktig rolle i omdømmebyggingen av kjønn, og fremstiller kvinner i ledende posisjoner annerledes enn menn. Overskriften: «Sjonglerer to barn og hektisk jobb» er en mer vanlig beskrivelse for kvinner. Jeg skulle ønske de kunne fokusere mer på hvilken spennende stilling kvinnene har, og hva de bidrar med til samfunnet – ikke på hvor mye de ofrer på hjemmebane.

- Ja, her er jeg veldig enig. Vi kvinner må alltid «ofre så mye». Mannlige ledere må ofre like mye. Det å ønske å være leder eller ha et styreverv er et bevisst valg. Man ser at man har noe å bidra med og kan være med å påvirke, skyter Siri Merethe inn.

- Det er jo like vanskelig for en ung mann som har barn, men det forventes at det skal være vanskeligere for kvinner. Vi kvinner skal ha «meningsfylte jobber», mens menn skal ha de viktige posisjonene og forsørge, repliserer Berit.

Janne peker samtidig på at vi som samfunn har et generelt ansvar for å oppdra kommende generasjoner.

- For å sette det på spissen så er det jo fortsatt sånn at jenter skal være pene, og gutter skal tjene penger. Nå er det veldig populært blant unge gutter å investere i aksjer, og det burde vi oppfordre jentene til å gjøre også. Vi snakker også lite om at kvinner er interesserte i å få være med og bidra til samfunnet med arbeidsplasser, omsetning og skatt – og samtidig få godt betalt for det selv.     

Rollemodeller

Janne var den første ansatte da IT-selskapet Miles etablerte seg i Trondheim for over tre år siden. Nå har de 24 ansatte, med en kvinneandel på 35 prosent.

- I vår bransje er dette et høyt tall. Verdiene til Miles er faglig autoritet og varme, og jeg opplever at dette appellerer til både kvinner og menn. I tillegg hjelper det nok at vi har kvinner i ledelsen.   

Berit er også opptatt av viktigheten av at det faktisk er kvinner i ledende stillinger, og at de dermed har en glimrende posisjon til å overføre gode verdier og oppmuntre andre.

- Det handler om å ha rollemodeller, noen å se opp til. Det er av stor betydning at kvinner er synlig i lederstillinger og viser hva de er gode for.

Siri Merethe er en av få kvinnelige partnere i sin bransje, men har jobbet systematisk med å etablere relasjoner og bygge nettverk.

- Advokatbransjen er en litt krevende virksomhet, der vi selger høyt prisede timer etter medgått tid. Det gjør at du i tillegg til kompetanse må ha et bredt kontaktnett, og du må jobbe systematisk over tid for å skape relasjoner. Mange av de store firmaene i Trondheim har nå kvinnelige partnere. Hvis man blir en av mange, så er ikke kjønn et tema lenger.  

Lederskap og kommunikasjon

Når det kommer til lederskap og kommunikasjon er det mange måter å lede på, og ulik struktur på virksomhetene. I Miles har de snudd organisasjonskartet på hodet, og lederne tituleres som tjenere.  

- Det kan høres litt flåsete ut, men det ligger noe seriøst bak. Vi ble forsket på av Norges Handelshøyskole (NHH), rundt hva vi i Miles gjør kontra andre konsulentselskap. Resultatet fra studien ble at ledelsesfilosofien vi praktiserer harmonerer med «servant leadership», som kort oppsummert handler om at lederne skal støtte og hjelpe medarbeiderne til å utvikle seg og til å utføre arbeidet sitt på best mulig måte. Det høres fint og flott ut, men det kan også være utfordrende å balansere mellom medarbeidernes behov og organisasjonens mål. I etterkant av studien endret vi titlene til lederne til konserntjener, daglig tjener og lignende.

- Vi fremstår nok ganske annerledes, sier Siri Merethe. Advokatvirksomhet er en regulert virksomhet med strenge krav til autorisasjon, og advokatfullmektigene jobber på våre bevillinger. Derfor fremstår vi nok som typisk hierarkiske organisasjoner. Samtidig kjenner jeg meg igjen i mye av det Janne sier. En bevisst strategi vi jobber etter er å være god på å gi tilbakemeldinger som medarbeiderne lærer av, og være rause med ros. På denne måten understøtter vi en ønsket utvikling og skaper trygge advokater som stoler på egne ferdigheter. 

- Å være leder i en stor organisasjon, som da jeg tidligere jobbet i bank, er helt annerledes enn lederjobben jeg har i dag. Det har vært en stor overgang fra å ha støttefunksjoner som økonomi og HR, til en forening der du er både vaktmester og leder. Vi har en veldig flat struktur, med et svært høyt aktivitetsnivå, der jeg stoler på at alle gjør det de er satt til å gjøre innenfor de ulike fagområdene. Vi jobber mye med å løse oppgaver i team, der jeg også er en del av laget, og det er en lærerik måte å jobbe på. For min del har det vært fantastisk interessant å ha ulike lederroller, og du får ulike perspektiver, enten du leder et lite team eller et større, sier Berit.

En ting de tre er enige om er at det noen ganger kan være ensomt på toppen dersom man ikke har andre lederkollegaer, eller en uhildet person å sparre med.

- Det er utrolig viktig å ha et nettverk utenom jobb, noen å diskutere med når du innimellom står i litt vanskelige avgjørelser. Samtidig må man også stille seg noen spørsmål før man tar på seg ansvaret som leder: Hvorfor vil du bli leder, og hvorfor skal folk ville jobbe under deg? Det må være et bevisst og gjennomtenkt valg, avslutter Janne.

Tekst: Karen Gunnes

Foto: Kristoffer Wittrup