Stadig oftere må inspektører i Arbeidstilsynet gå flere sammen eller be om bistand fra politiet under tilsyn. Noen kriminelle skyr få midler for å kapre lukrative andeler i det trønderske arbeidsmarkedet.
Det er en opplagt direktør for Arbeidstilsynet som tar imot Midtpunkt i toppetasjen i Statens Hus siste fredag i november. Bakgrunnen for møtet er lite lystig, men gleden over økt fokus på arbeidslivskriminaliteten er stor. For temaet er høyt på dagsorden for Ingrid Finboe Svendsen og hennes 600 ansatte – A-krim er én av to hovedprioriteter for Arbeidstilsynet i år.
- For Arbeidstilsynet er dette det største problemet arbeidslivet har. Vi bruker halvparten av ressursene våre på å bekjempe kriminalitet. Det brer om seg og utkonkurrerer seriøse bedrifter. Det er alvorlig, og vi kan ikke gjøre jobben alene, sier direktøren.
Storbyene mest utsatt
Problemstillingen er ikke ny, mye endret seg med EØS-utvidelsen i 2004. Men i dag ser verden dessverre annerledes ut enn da etaten startet med disse tilsynene, bekrefter Finboe Svendsen, som tegner et mørkt bilde av utviklingen.
- Arbeidslivet er blitt en egnet arena for alvorlig kriminalitet som hvitvasking, menneskehandel og sosial dumping. Vi ser hele menyen av kriminell aktivitet, i et nettverk av kriminelle som opererer inn mot arbeidsmarkedet, og graden av alvorlighet har tiltatt de siste tre-fire årene. Situasjonen ville vært verre uten vår innsats, men likevel er problemet økende, forteller hun.
Det dreier seg om komplekse saker som ofte omfatter flere ulike former for lovbrudd. Og bakmennene er dyktige på å flytte seg raskt mellom bransjer, over landegrenser, og skjule sine spor.
Frem til nå har Oslo og Stavanger vært tyngst berørt her hjemme, men Trondheim kommer etter.
- Hvordan berøres vi av arbeidslivskriminaliteten sett opp mot sammenlignbare land?
- Vi har litt mer av dette enn andre land i Norden. Jeg tror hovedårsaken er at vi er et land med bedre økonomi, og de kriminelle flytter dit pengestrømmene er størst. Men problemene og strukturene er like i hele Norden. Vi må nok erkjenne at vi i Norge har sovet litt i timen i møte med disse utfordringene, bekrefter direktøren.
- Vær bevisst!
De siste årene har utenlandske arbeidstagere gått jevnt opp, og representerer i dag med sine 130.000 personer om lag 7-8 prosent av arbeidsstokken. Utenlandske arbeidstakere er mye mer utsatt for alvorlige ulykker på arbeidsplassen. Typiske årsaker er dårlig opplæring og dårlig språk.
De fleste jobber lovlig, men ikke alle.
- Noen opererer med flere typer identiteter, papirer, kontrakter. Våre inspektører kan støte på doble arbeidslag med falske identiteter. Kreativiteten er stor, fastslår Finboe Svendsen, som har sett det meste. Poenget er at vi skal alle sammen være på vakt, fordi problemet brer om seg, advarer hun.
Nordmenn bruker i dag mer penger på rehabilitering og oppussing enn det totalt omsettes boliger for. Bare privatmarkedet for bygg og anlegg omsetter for seks milliarder kroner, og holder på å gå helt utenfor radaren for myndighetene.
- Vi som forbrukere må tenke over om noe er farlig billig. Forsikre deg om lovligheten ved firmaet du bruker, og spør Arbeidstilsynet om råd dersom du er usikker. Man risikerer faktisk å utsette seg for reell fare, sier Finboe Svendsen med adresse til saker om britiske steinleggere som har utøvd trusler og vold, og pågående østeuropeiske malere som har tvunget seg på eldre mennesker.
Vil male i stykker miljøene
Reglene rundt arbeidslivskriminalitet ble innskjerpet tidligere i år. Samtidig er det innledet et operativt samarbeid over hele landet mellom bl.a. Kripos, Økokrim, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet.
- Det arter seg slik at vi har felles møter, deler info, kommer til en felles forståelse av hva som bør prioriteres, og fordeler oppgaver. Det handler om å samordne analyser og aksjoner slik at vi finner mer og kan gå dypere i sakene – kort sagt bruke hverandres respektive virkemidler på best mulig måte, slik at det gir best effekt, forklarer hun, og tilføyer at informasjonsdeling med de andre nordiske landene, samt Polen og Litauen, også gir resultater.
Finboe Svendsen er svært opptatt av at sikkerheten til inspektørene ivaretas, særlig ved tilsyn som gjennomføres på kvelds- og nattestid.
- Husk at vi her snakker om å gå inn i miljøer som kan være tungt kriminelle – det er noe annet enn holdningsskaping og forebyggende HMS-arbeid, som også er en svært viktig del av våre oppgaver. I vanskelige saker går vi alltid to på tilsyn, og ved høy risiko kan vi be om bistand fra politiet.
- Opplever du at virkemidlene du har til rådighet strekker til?
- Innsatsen vår gjør en forskjell. Det stilles krav og følges nøye med på hva vi gjør på området. Vi skal gi de useriøse og kriminelle aktørene en vanskeligere hverdag, lover direktør Ingrid Finboe Svendsen.
Vellykket razzia. I sommer ble ulovligheter i bilvaskebransjen avslørt i en koordinert storaksjon. Arbeidstilsynet ønsker tips, fordi publikums bistand hjelper til med å avsløre A-krim. Tipsportalen til Arbeidstilsynet mottar cirka 6.000 tips i året, og etaten garanterer anonymitet. Faksimile fra Adresseavisen, 5.6.2015.