Regjeringen må snu i tide!

Stigende renter, inflasjon og høye energipriser møtes med enda høyere kostnader gjennom grunnrenteskatt på havbruk.

Bærekraftig utvikling blir satt i fare. Denne skattebelastningen stopper også innovasjon og nyskaping i næringen ikke minst knyttet til å løse bærekraftsutfordringer. For eksempel har Fishglobe utviklet helt lukkede anlegg som skal stå i sjøen og er klare for markedet, men i forrige uke trakk Grieg Seafood seg som investor grunnet skattesjokket. Vi ser nå flere slike eksempler på avlyste investeringer.

Utviklingen av en norsk suksessnæring trues når overskuddsskatten økes med 40 prosentpoeng og nær tredobles over natten. Dette kommer på toppen av økt produksjonsavgift, økt formuesskatt, økt formuesskattegrunnlag og naturressursskatt. I tillegg kommer også økt arbeidsgiveravgift på kompetansearbeidsplasser. Med bruk av normpris kan skatten lett være høyere enn faktisk resultat.

Investeringer som skulle vært gjort blir stoppet. Vi ser nå både at slakteriprosjekt blir stoppet og kjøpt vekst blir levert tilbake.

Dette skjer mens skattekommisjonen arbeider og før den har fremmet sine forslag.

Da grunnrenteskatten nylig ble avvist av et stort flertall på Stortinget, var et kompromiss å innføre en produksjonsavgift. Noe av begrunnelsen var også at en i dag betaler grunnrente på forskudd gjennom auksjonene på havbrukstillatelser. Nå kommer grunnrenteskatt på toppen av et allerede særlig høyt skatteregime for sektoren.

Forslaget er helt klart en vridning av ressurser fra kysten og distriktene til sentrale strøk.

Den økte skatten og manglende fradrag vesentlig redusere hva som vil være mulig å betale i vederlag for nye konsesjoner. Dette vil gå direkte ut over kommunene gjennom reduserte inntekter i havbruksfondet. Det er staten som nå tar en større del av inntektene.

Dette er en trussel mot utviklingen av næringslivet og lokalsamfunnene langs kysten.

Bortfall i investeringer i foredlingsvirksomhet og en ekstrem skattesats for produksjon i sjø står direkte i motstrid til eksportmålsetningene. Det blir nå mer lønnsomt å sende laksen ut av landet etter smoltperiode. Når investeringer i bearbeiding blir avlyst, vil mer av fisken gå utenlands for bearbeiding. Dette betyr tapt verdiskapning, tapte eksportinntekter og tapte jobber i Norge.

Resultatet blir færre arbeidsplasser, færre distriktsgründere, færre oppdrag til vår industri, og en gavepakke til våre konkurrenter. Eksport av hel laks er en gavepakke til landene sør for oss, som gjerne vil foredle fisken vår. Nå er det de som får nyte godt av ringvirkningen fra produksjonen i fjordene våre. Verdiskapningen blir eksportert, og velferdsgrunnlaget eroderes.

Skatten vil kunne føre til at verdiskapning flyttes fra våre fjorder, og at løsninger som gir større avtrykk og er samfunnsøkonomisk mindre ønskelig, blir gjort bedriftsøkonomisk attraktive. 

Næringsforeningene langs kysten roper varsku og vil peke på en gammel fjellvettregel:
«Det er ingen skam å snu»! Vi vet at virkningen av dette er liten i kroner og øre på neste års budsjett. Derfor vil vi også legge til at denne gangen koster det heller ikke mye å snu.

Vi ber om at Stortinget legger bort skatteskjerpelsene og fokuserer på å realisere vektspotensialet, ikke stoppe utviklingen.


Med hilsen

Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Næringsalliansen i Agder

Arendal Næringsforening

Grimstad Næringsforening

Stavanger Næringsforening

Næringsforeningen Haugalandet

Bømlo næringsråd

Stord Næringsråd

Bergen Næringsråd

Nordhordland næringslag

Næringsalliansen (Vestland)

Sogn og Fjordane Næringsråd

Næringsforeningen Ålesundregionen

Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Næringsalliansen for Trøndelag