Skal utfordre det etablerte

Å gripe mulighetene

- Når man starter har man ofte bare en løst beskrevet case eller et mulighetsvindu. Å forvandle denne til en lønnsom bedrift, er en omfattende øvelse. Man skal definere en forretningsplan, skaffe relevant utviklingskompetanse, lete etter kapital og investorer, komme seg inn i markeder, sikre kunder og nettverk. Og dersom man er dyktig nok så ender man opp med en levedyktig virksomhet. Jeg elsker absolutt alle delene i denne reisen. Fra a til å, smiler hun.

- Å selge ideen, som Harsvik beskriver, er avgjørende?

- Ja, en gründer må kunne forklare visjonen til selskapet og hva det skal føre til, slik at man kan få med seg de nødvendige medspillerne til å realisere ideen.

- Hva med flaks?

- Om man får en bedrift til å lykkes eller ikke dreier seg ikke bare om flaks – det handler først og fremst om at timingen er riktig, og at man evner å se et større bilde som få eller ingen andre ser. Deretter om man klarer å gripe mulighetene som byr seg og implementere disse i selskapet.

- Kan man lese seg til godt entreprenørskap?

Det ferske styremedlemmet tenker seg om.

- Målet er å lykkes, det er sant for alle som satser i en oppstartsbedrift. Når det er sagt, er prosessen ekstremt viktig. Også dersom forsøket havarerer. Det ligger enorm lærdom i det å satse alt på en visjon selv om den feiler. Det man lærer underveis er kunnskap man aldri kan tilegne seg i forelesningssalen.

Elsker risiko

Det var på slutten av tredjeåret på sivilingeniørstudiet at Lauvås begynte å fundere på hva hun egentlig ville gjøre med utdanningen sin.

- Skulle jeg kjøre det trygge løpet på industriell kjemi og sikre meg en god og safe jobb, eller velge en annen og langt mindre forutsigbar retning? Jeg hadde nemlig fått nyss om Entreprenørskolen ved NTNU, og mastertilbudet der fascinerte meg voldsomt. Den ga meg verktøykassen til å lære å skape noe helt nytt fra grunnen av. Det er risikofylt og du har overhode ingen garantier for at du lykkes. Men der ligger også spenningen. Jeg tente skikkelig på det. Det trigger gründernerven i meg. sier hun til Midtpunkt.

- Ikke akkurat minste motstands vei?

- Nei, og det er ikke noe negativt. Tvert imot. Kanskje er jeg litt underlig skrudd sammen, ler hun og fortsetter:

- En annen ting som er interessant her er at like etter jeg var ferdig, så kom knekken i oljeindustrien, og mange av mine tidligere studiekamerater mistet jobben i oljen. Sånn sett var entreprenørskap et veldig fornuftig valg.

Satser på språk

- Vi flyttet inn her på DIGS 1. april. Et fantastisk sted å jobbe fra for en startup som oss, sier Lauvås som i dag leder bedriften Capeesh.

- Kort fortalt så utvikler Capeesh spillbasert språkopplæring skreddersydd for nisjeindustrier, og tilpasset morsmålet til brukeren. Å lære et språk i voksen alder er veldig vanskelig, og det er særlig utfordrende når du må snakke et fremmed språk på arbeidsplassen og det ikke finnes læremiddel for å trene på språket innen dette domenet. For innvandrere og språklige minoriteter betyr dette alt, sier hun.

Lauvås mener at nytenkende måter å drive språkopplæring kommer til å bli mer og mer etterspurt i et arbeidsmarked preget av et stadig økende antall nasjonaliteter.

- Mange vekstbedrifter i distriktene planlegger for enorm vekst og er nødt til å rekruttere blant mangfoldet lokalt, hvor store innflyttergrupper er innvandrere. Språkbarrierer er en stor årsak til at HMS-situasjoner oppstår og at trainees ikke består sertifikater, selv om man egentlig er utlært i arbeidsoppgavene som skal utføres.

Kom og lag bråk

CV-en til det ferskeste tilskuddet i NiT-styret er mildt sagt sammensatt. Etter at mastergraden var i boks, etablerte hun virksomheten Kunnskapsløypa som leverte filmløsninger til Vitensenteret. Ikke lenge etter fikk hun en telefon fra Karl Klingsheim, daværende direktør i NTNU Technology Transfer AS (TTO). Han ville at hun skulle komme og "lage litt bråk" hos dem.

Klingsheim hadde merket seg hvordan dyktige studententreprenører tenkte på en annen måte og hadde en energi, frihet og risikovilje som åpnet for at de kunne kaste seg på muligheter som ikke falt like enkelt for mer etablerte ansatte som hadde forpliktelser og trygghet i familie, huslån og en god lønn.

- Jeg fikk stillingstittelen Entrepreneur in Residence ved TTO. For en nyutdannet entreprenørskapsspire var dette en drømmejobb. Jeg fikk screene hele teknologiporteføljen til NTNU og plukke frem ideer som jeg så potensial i. Teknologien jeg jobbet mest med å kommersialisere har i dag blitt til selskapet Seram Coatings, som driver med termisk sprøyting av silisiumkarbid.

- En arbeidsplass som passet deg godt?

- Absolutt. Det var utrolig spennende å videreutvikle banebrytende og nytenkende teknologier som ingen hadde sett maken til før, og deretter analysere markedsbehovet i dialog med potensielle kunder, sier Lauvås.

Teknologihovedstaden

Noen år senere fikk hun på nytt en telefon. Denne gang fra Gøril Forbord, daværende leder for konferansen Technoport. Hun ville gjerne ha med seg Lauvås på laget.

- Faglig var Technoport veldig sterk, men de hadde utfordringer når det gjaldt å nå ut til publikum, bedrifter og offentlige aktører. Oppgaven min var å øke oppslutningen rundt konferansen, forklarer hun.

Og det lyktes hun med til gagns. I 2016 hadde Technoport oppskalert besøket med 300 prosent, og kunne skilte med over 1.300 deltagere.

I forrige utgave av Midtpunkt uttalte den nye lederen for Technoport, tidligere stortingsrepresentant Snorre Valen, at Technoport har blitt utstillingsvinduet til teknologihovedstaden Trondheim.

- En god beskrivelse?

- Ja, det vil jeg si. Selve begrepet Teknologihovedstaden bør vi egentlig fronte mye mer. Det som gjør Trondheim unik er det store forskningsmiljøet og tverrfagligheten som finnes i byen. Å bygge en merkevare handler om å ta en posisjon og forankre denne så tungt at den blir vanskelig for andre å ta fra deg. Dersom Trondheim skal være teknologihovedstaden må vi ta denne posisjonen sammen. Næringsliv, offentlig sektor, gründermiljø og byens reiselivsaktører må bygge den i lag.

Har en agenda

- Hva vil du bidra med i styret til Næringsforeningen?

- Flere ting. Næringsforeningen har et uttalt fokus på kommersialisering av teknologi i Trondheimsregionen. Det er noe jeg definitivt ønsker skal fortsette, og aller helst styrkes de neste årene. Jeg vil også legge forholdene enda bedre til rette for oppstartsbedrifter i regionen. Både gjennom mentorordninger, kommunikasjon med investorer og kompetanseutveksling. Koble nyskapinger med etablert næringsliv, sier Lauvås.

Hun blir det eneste styremedlemmet som representerer nyetableringer og gründervirksomhetene i byen.

- Jeg ønsker samtidig å utfordre endel etablerte tanker rundt hva det vil si å være en gründer, og tenke nytt rundt den potensielle verdiskapingen som startups kan tilføre oss, avslutter Lauvås.