Vil bli best på innovasjonskompetanse

- Det har jeg forståelse for, og her skal vi bli flinkere. Det finnes mange definisjoner på innovasjon og nyskaping. I NTNUs reviderte strategi har vi innen nyskapingsområdet som mål å styrke langsiktig samarbeid med etablert næringsliv og offentlig sektor for å bedre arbeidslivets omstillingsevne. Vi ønsker også å øke antall innovasjoner, kommersialiseringer og nyetableringer fra ansatte og studenter. Og sist, men ikke minst skal vi innarbeide innovasjonskompetanse i utdanningen av våre kandidater.

Det sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes, til Midtpunkt.

Legger 50 millioner i potten

Et av de aller mest spennende grepene som NTNU nå tar, er å ansatte såkalte innovasjonsledere. Grovt skissert så skal disse jobbe med å omsette forskningsresultater ved universitetet til nytte for samfunnet.

- Det nye strategiske programmet består av 15 nye stillinger og et kompetanseutviklingsprogram. Innovasjonslederne skal bidra med mer kapasitet og kompetanse på innovasjon ut i fagmiljøene ved NTNU, og samarbeide med næringsliv og offentlig sektor, forklarer Nagelhus Hernes.

Stillingene ble utlyst i april. På tampen av august har over 160 søkere meldt sin interesse.

- Responsen har vært bra med andre ord?

- Helt klart. Vi har fått veldig mange gode og interessante søkere. Ansettelsesprosessen er i gang, men er ikke ferdig, så jeg kan ikke røpe hvem som vil jobbe innenfor de ulike fagområdene. De første skal være på plass allerede i september, og vi regner med å ha alle på plass medio november.

- Kommer de fra akademia eller privat sektor?

- Begge deler. Og det er navn med sterk kompetanse innen fagområder som blant annet helse, ultralyd, bygg, kunstig intelligens, autonome fartøyer, skole, humaniora, smarte byer, materialteknologi, energi og mye mer. De skal jobbe på tvers av NTNUs campuser i Trondheim, Ålesund og Gjøvik, forteller Nagelhus Hernes.

Det er satt av 50 millioner kroner til pilotprosjektet som i første omgang strekker seg over tre år. Planen er at dette programmet skal bygges opp i strategiperioden frem mot 2025.

- Dere bryter litt ny grunn i Norge med dette initiativet?

- Det er det ingen tvil om. Og vi kommer til å bli fulgt tett av både departementet og andre fagmiljøer. Vi har hentet inspirasjon til dette programmet fra KU Leuven i Belgia som er et av de mest innovative universitetene i Europa, legger hun til.

Næringslivet må bidra

Det er slett ikke bare innovasjonslederne det fokuseres på når NTNUs reviderte strategi innen nyskaping skal realiseres. Også kapitaltilgangen for gründere og entreprenører i startfasen må forsterkes.

- NTNU kan bli bedre på å koble investorer med innovasjonsbedrifter og fagmiljø?

- Det er klart. NTNUs fagmiljøer trenger kapital og såkornmidler for å utvikle ideene til mer "investeringsklare" prosjekter som kan kommersialiseres gjennom eksisterende næringsliv eller ved å etablere nye virksomheter, mener Nagelhus Hernes.

Hun peker på at NTNU Discovery, som er et spleiselag mellom NTNU, trønderske bedrifter og fylkeskommunen, nettopp skal fokusere på dette.

- Det handler om å utvikle ideene fra fagmiljøene ved NTNU til kommersialiserbare caser. Vi ønsker å øke NTNU Discovery fra 8-10 millioner per år, til cirka 30 millioner.

- Innovasjonslederne vil ha en viktig rolle her?

- Ja. Vi tror de vil avdekke flere ideer, og det vil øke behovet for midler til å verifisere og utvikle ideene videre. Her håper vi at næringslivet i regionen vil bidra. NTNU har jo også et eget fagmiljø, NTNU TTO (Technology Transfer Office), som nettopp skal jobbe med kommersialisering fra universitetsmiljøene. Når bedriftene er etablert trengs i tillegg langsiktig kapital for å utvikle bedriftene til å bli mer robuste. Her er det også behov for mer venturekapital.

NTNU har regionalt ansvar

NTNU er en nasjonal institusjon, men situert i Trondheim. Har NTNU et ekstra ansvar for den regionale utviklingen og verdiskapingen?

- NTNU har absolutt et ansvar for å bidra med verdiskaping i Trøndelagsregionen. Vi er jo blant de mest innovative regionene i Europa. Vi skal være med å støtte opp om viktige initiativ, både gjennom samarbeid med regionale utviklere som Trøndelag fylkeskommune, Trondheimsregionen og Trondheim kommune for å nevne noen, og gjennom samarbeid med bedrifter som er lokalisert tett på NTNU, understreker Nagelhus Hernes.

- Trondheim har et fortrinn i så måte?

- Det vil jeg si. Dyktige ungdommer fra hele landet – og fra utlandet – kommer til NTNU for å studere. Trøndelagsregionen, Ålesund og Gjøvik har lettere tilgang på kompetente medarbeidere og kunnskap fra NTNU enn andre steder siden studentene og NTNUs ansatte er tilstede i regionen. Dette kan vi sammen utnytte enda bedre enn vi gjør i dag. Jeg vil likevel si at jeg synes det har vært en veldig god utvikling i samarbeidet de siste årene. Det har vært positivt for alle parter, mener hun.

Gründerkultur i veggene. Innovasjonskollektivet FRAM i Gamle fysikk på Gløshaugen er en yngleplass for iverksettere og entreprenører fra studentmiljøene på NTNU. Nå intensiverer prorektor Toril Nagelhus Hernes jakten på forskningsbaserte kommersialiseringsmuligheter fra hele universitetet gjennom å ansette 15 nye innovasjonsledere.

Søker tettere samarbeid

- Mye er fremdeles uklart rundt samlokaliseringen av NTNU i Trondheim. Hvordan vil dette påvirke arbeidet rundt nyskaping og innovasjon?

- Vi ønsker at campus Gløshaugen skal åpnes enda mer mot samfunnet. Vi ønsker også tettere interaksjon med arbeidslivet. Vi har gjennomført en utredning om hva bedrifter og offentlig sektor ønsker av et nytt campus. Svaret er unisont: de vil ha tettere samarbeid med NTNU, og mange ønsker også gjerne fysisk tilstedeværelse. I sum vil det utvilsomt styrke innovasjons- og entreprenørskapskulturen til regionen og øke verdiskapingen ytterligere, sier Nagelhus Hernes.

- NRK er et eksempel.

- Akkurat. De annonserte nylig at de kan tenke seg samlokalisering med NTNU på nytt campus.

- Mange vil inn i varmen?

- Ja, men et kraftsenter for innovasjon og nyskaping trenger gode og store nok arealer, påpeker hun.

 Et litt åpnere universitet

- Hvordan vil medlemsbedriftene til Næringsforeningen merke NTNUs fokus på nyskaping de neste 5-10 årene?

- NTNUs reviderte strategi er tydelig på innovasjon og nyskaping, og vi har konkrete handlingsplaner de kommende årene. Det er økt fokus på samarbeid med arbeidslivet både innen utdanning, forskning og innovasjon, samt at forskningen skal bidra til samfunnsnytte. Jeg tror at eksisterende næringsliv i Trøndelag allerede begynner å merke et litt åpnere universitet. I årene som kommer vil vi nok få flere bedriftsetableringer og nyskapinger fra NTNU-miljøene som vil påvirke bedrifter og offentlig sektor i positiv retning, avslutter prorektor Toril Nagelhus Hernes.

TEKST Jan-Are Hansen

FOTO Kenneth Stoltz