NIN om gründermeldingen: Trenger konkrete tiltak for å lykkes

Næringsforeningene i Norge (NIN) støtter regjeringens ambisjon om å bli verdens beste land å starte bedrift, men advarer mot lite konkrete virkemidler, usikre rammebetingelser og konsekvensen av formue- og exit-skatten.

Tirsdag 7. januar deltok Næringsforeningene i Norge (NIN) på Stortinget for å gi høringsuttalelse til den nye gründermeldingen. Nyetablerte NIN representerer allerede over 90 næringsforeninger over hele landet og 25.041 bedrifter. Organisasjonen er dermed en av landets tre største næringslivsorganisasjoner, målt i antall medlemsbedrifter.

I stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter er regjeringens ambisjon at Norge skal bli et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at gründere og oppstartsbedrifter skal lykkes. Næringsforeningene i Norge støtter ambisjonen, men NIN mener det må på plass klare og konkrete virkemidler for å oppnå ambisjonene. NIN mener det er viktig å styrke og forbedre virkemiddelapparatet som allerede finnes, i stedet for å lage noe nytt.

- I høringsrunden til exit-skatten tidligere i år ble et klart og tydelig budskap formidlet fra både gründere, kapitalmiljø og næringsorganisasjoner om at de foreslåtte endringene måtte skrinlegges, da forslaget vil gjøre det mindre attraktivt å være gründer i Norge, og gjøre det vanskeligere å tiltrekke privat kapital til tidligfase selskaper. Regjeringen valgte å ikke høre på det øret, og innfører nå de foreslåtte endringene, om enn med noen små justeringer, sier næringspolitisk leder i NiT, Børge Beisvåg, som sitter i arbeidsutvalget i den nye organisasjonen.

Gjøre Norge attraktivt: Stabile rammebetingelser

Tilbakemeldinger fra NINs medlemsbedrifter i hele landet handler om økt usikkerhet rundt rammebetingelsene for å bygge selskaper i eller ut ifra Norge. En stor andel av tidligfase-miljøene har tatt til orde for at det er krevende og liten tilgang til risikokapital sammenlignet med andre land.

Mangelen på risikokapital kan være negativ for verdiutviklingen til norske selskaper, og dermed for norske investorer. Norge må ha som mål å være et konkurransedyktig sted å etablere seg, og bygge nye selskaper som evner å tiltrekke seg både norsk og internasjonal kapital og kompetanse på lik linje med andre land.

I statsbudsjettet for 2025 er det ikke foreslått, eller omtalt, ny statlig risikokapital mot tidlig fase-selskaper. Dette er uheldig i en tid der norsk økonomi står overfor en omfattende omstilling, en aldrende befolkning og økt global konkurranse.

For å sikre Norges konkurransekraft og fremtidig verdiskaping er det avgjørende å øke tilgangen på kapital til norske tidligfase-selskaper.

Virkemiddelapparatet

NIN er enig i målsetningen om å forenkle og forbedre støtteordninger gjennom initiativet «Virkemiddelapparatet 2.0 for å skape et mer brukervennlig system». Å etablere mange nye ordninger eller virkemidler, er noe NIN advarer mot. En styrking og forenkling av allerede eksisterende ordninger vil være det beste. NIN mener også at en avbyråkratisering og digitalisering vil tjene gründere og oppstartsbedrifter.

Offentlige anskaffelser

Regjeringen vil lette til rette for at oppstartsbedrifter skal kunne delta i offentlige anbud. Denne ambisjonen støtter NIN, og en forenkling av anskaffelsesregelverket er bra. NIN savner dog en mer offensiv holdning, og at flere tiltak vurderes. Tiltakene som foreslås er ikke nok, understreker NIN.

Skatter og avgifter

Norge oppfattes som et mindre interessant land å investere og bygge selskaper. Formueskatten og den såkalte exit-skatten bidrar til å forsterke dette bildet. Dette er noe NIN stadig får tilbakemeldinger på.

Gründermeldingen forsøker å drøfte betydningen av den særnorske beskatningen, formue- og exit-skatten, men det foreslås ingen tiltak eller endringer. Dette til tross for at et mer eller mindre samlet gründer- og oppstartsmiljø i Norge lenge har advart mot effekten av disse skattene.

- Skal Norge som land ha ambisjon om at flest mulig skal lykkes med å etablere bedrift, er det å se på skattesystemet helt grunnleggende, ifølge Beisvåg og NIN-styret.

De fleste oppstartsbedrifter vil ikke bli enhjørninger, men skal noen kunne bli det må næringsfiendtlige skatter endres. Skadevirkningen for av disse skattene er det som vil kunne hindre store nye selskaper som for eksempel Spotify å starte i Norge. Gründere har ikke råd til å betale skatter av verdier som ikke er realiserbare i oppstartfasen, der overskudd og mulig utbytte ligger fram i tid.

Foto: Kristoffer Wittrup