Først i verdikjeden – men savner forutsigbarhet

Hvorfor er mineralnæringen helt avgjørende for å utvikle Trondheimsregionen? Svaret er så enkelt som at pukk og grus er råstoff til bygninger og veier – og en forutsetning for sysselsetting innen bygg, anlegg og eiendom. Et Trøndelag i sterk vekst trenger derfor mer forutsigbarhet og langsiktighet for mineralnæringen.

Det ble konklusjonen da ledere i Franzefoss Pukk, Forset Grus og Ramlo Sandtak nylig delte erfaringer med fylkespolitikere fra Trøndelag Høyre og Næringsforeningen.

De tre nevnte selskapene sysselsetter 120-130 ansatte og omsetter for 550 millioner kroner samlet i år. Det representerer godt over 90 prosent av næringen i Trondheim og Klæbu. Men selv om bransjen er forholdsvis liten, er konsekvensene for næringsliv og næringsutvikling store dersom tilgangen på masser som samfunnet trenger strupes.

Til sammen leverer disse tre selskapene 4 millioner tonn masse i året. Det er 17 tonn per innbygger, nesten femti prosent over landsgjennomsnittet på 12 tonn. Selskapene tar også imot godt over to millioner tonn masser per år i form av asfalt, betong og forurensede masser.

Kortreist best

Mye av det disse karene driver med – for mange kvinner i bransjen er det ikke – får ofte negativt fokus. Det handler gjerne om støv, støy og transport. Det gjennomføres 1.500-2.000 transporter hver dag bare i og rundt Trondheim. Da er det særlig viktig for klimafotavtrykket at mineralene er kortreiste. Dette gjelder både for masseuttak og mottak i massedeponier. På Østlandet er det gjerne tre til fem mil til deponi. Da blir det mer CO2-utslipp selv om det er lettere å finne gode deponi.

- Men når mineralene reiser mer enn 18 kilometer, da koster transporten mer enn massene, opplyser Vegard Olsen i Franzefoss. Derfor er det både miljømessig og økonomisk viktig med deponier tett på anleggsområdene og å kjøre minst mulig med tom bil.

Ligger bakpå

- En plan og en mineralstrategi vil være et viktig verktøy – det handler om å se næringen og samfunnets behov i et 50- til 100-årsperspektiv. Dagens plan for pukk og grus er fra 2006 – og tallmaterialet er fra 2002 – så det er veldig utdatert. Å få revidert pukk- og grusplanen er fundamentalt for vekst og utvikling i regionen, sier Tore Ramlo, som mener at myndigheter og næringen må komme i mye tettere dialog.

- Min påstand er at regionen er skikkelig på hælene i forhold til alt som skal gjøres med infrastrukturbygging. Vi trenger et mye bedre verktøy enn en tolv år gammel plan med 16 år gamle tall. Planen er så langt ifra den virkeligheten vi ser i dag. Det vi trenger er en plan for kort, mellomlang og lang sikt. Rogaland har laget en mineralplan for hele regionen, så de har fått det til, påpeker Ole Arild Haugum i Forset Grus.

Krevende papirmøller

En annen utfordring bransjen peker på er regulering og samordning. Uttak av mineraler er det direktoratet for Mineralforvaltning som håndterer. Fyllmassedeponi, derimot, er det plan- og bygningsloven som regulerer. Samordning blir derfor komplekst, mener de.

Når det gjelder behovet for massedeponi, er det aktørene selv som må ta jobben med regulering, noe som møtes med en del motbør og negativitet.

- Slike utfordringer må løses, og ikke gå i en mangeårig papirmølle. Reguleringsplanen i Lia pukkverk tok tolv år, ble det påpekt.

Samordning av kommunalt regelverk er også et stort ønske. En større mineralforekomst ved Vassfjellet, som krysser kommunegrensen mellom Trondheim og Melhus, illustrerte poenget: i det tilfellet får man ulike saksbehandlere og regelverk som gjør seg gjeldende i de respektive kommunene – og det byr ikke uventet på problemer.

- Når det gjelder regelverk og føringer, begynner dette å bli så komplekst at vi er når en grense for om vi har ressurser til å ta disse prosessene gjennom på egen hånd, erkjenner Haugum i Forset Grus.

Krever forutsigbarhet

Store aktører i anleggsbransjen forlanger forutsigbarhet i leveransene av masser som de bruker til å produsere asfalt og betong, enten det er til nye E6 eller til nye bygninger.

- Vi må være så tett på. Vi må ha råstoff tilgjengelig til riktig tid, det er det alt handler om, oppsummerte Ramlo-brødrene, til samtykkende nikk fra sine kolleger og konkurrenter i Forset Grus og Franzefoss Pukk.

- Så, et siste spørsmål til politikerne: hva tar dere med dere herfra?

- Høyre har vært opptatt av mineralnæringen over tid. Næringen er stor og viktig i Trøndelag, og vi mener den har svært gode forutsetninger i regionen. Samtidig ser vi et stort, uforløst potensial for å utnytte våre naturverdier på en god og fornuftig måte, som vil gi flere arbeidsplasser. Målet med møtet for vår del var å lytte og dernest bidra til å jobbe i tett dialog med næringen for et forutsigbart planverk, tilpasset dagens virkelighet og fremtidens behov. Vi skal følge opp, lovte Henrik Kierulf fra hovedutvalg næring i fylkestinget for Høyre.

Av Kenneth Stoltz