Med kreft på jobben

Hvert år får over 30.000 personer en kreftdiagnose – og antallet ventes å stige betraktelig de kommende årene. Opptil 7.000 er arbeidstakere som får kreft for første gang. Nye og mer effektive behandlings­­­metoder innebærer at stadig flere overlever sykdommen. Samtidig øker omfanget av seneffekter som psykiske reaksjoner, fysiske skader og spredning.

-Hva er det viktig å tenke på som arbeidsgiver og kollega når kreften rammer noen på jobben?

Og hvordan kan arbeidsgiver, offentlige etater og pasienten selv berede grunnen for en best mulig vei tilbake til arbeidslivet etter behandling og friskmelding?

Seneffekter

Å legge til rette for at flere som rammes av kreft kan stå i og komme tilbake i jobb, er viktig både samfunnsøkonomisk og for livskvalitet for den enkelte.

En fersk rapport fra Oslo Economics viser at det koster Norge 19,5 milliarder kroner at kreftpasienter forsvinner fra arbeidslivet. Ifølge Kreftforeningen stod kreftbehandling for kun ti prosent av de totale samfunnskostnadene av kreft i 2017. De øvrige 90 prosent er knyttet til dødsfall, tap av livskvalitet og manglende evne til å bidra i samfunnet etter kreft.

- For mange mennesker kan seneffekter oppstå, ofte etter man er blitt kreftfri og forventer å være helt fri fra sykdom. Seneffektene kan ikke alltid ses, men kan innebære blant annet dårligere konsentrasjon, skjelving, hørselstap og utmattethetsfølelse, også kalt fatigue, forklarer distriktsjef i Kreftforeningen Eva Faanes når hun møter Midtpunkt i Vardesenteret på St. Olavs Hospital.

Anbefaler åpenhet

På arbeidsplassen kan det bli gjort enkle tiltak for å tilrettelegge og for at man kan ha det greit på jobb. Det er ingen fasit på håndtering av en slik situasjon, men ett råd er å snakke med leder og kolleger om egen sykdomstilstand.

- Det er viktig å synliggjøre sykdomshistorien sin og derfor er det viktig med åpen dialog. Det er opp til hver enkelt og hva man føler seg bekvem med, men man kan slippe å fortelle alt om igjen, til mange forskjellig personer, sier Linda Skjærvik, som er kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen.

Hva kan arbeidsgiver gjøre for å legge til rette for en medarbeider som har fått en kreftdiagnose? Eva Faanes og Linda Skjærvik har fire råd som kan være til hjelp for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

4 råd for arbeidsgiver og arbeidstaker

Ha en god dialog med sjefen

Vær åpen, forklar hvordan sykdomsbildet ditt ser ut. Det gjelder både overfor arbeidsgiver og kollegaer. Fortell hvordan du har det, om du ønsker at kollegaer skal inkluderes, og eventuelt på hvilken måte. Du kan selv velge å fortelle om din situasjon til kollegaer, eller at sjefen sender ut en e-post eller tar det opp i plenum.

Sosialt samvær på arbeidsplassen

Jobben er en viktig sosial arena for mange. Derfor anbefales arbeidstakere å opprettholde kontakt med arbeidsplassen om man er sykemeldt. Stikk innom for å spise lunsjen din og ta en kopp kaffe hvis helsetilstanden tillater det.  

Ta i bruk gradert sykemelding

Det er mulig å få gradert sykemelding og derfra jobbe seg oppover. Dersom du er tilbake på jobb 100 prosent, så forventes også den innsatsen. Det kan være lurt å starte rolig og kjenne på arbeidsmengde og belastning før man går gradvis tilbake til normal fart.

Ta i bruk andre kontakter

Det er mange i systemet rundt deg som kan kontaktes dersom du ikke ønsker å snakke direkte med din leder. På arbeidsplassen er det tillitsvalgte og verneombud, og man kan få bistand fra NAV. Mange har også nære venner eller kollegaer på arbeidsplassen som kan formidle videre. Det er også mulig å kontakte Kreftforeningen.

Fakta om kreft og arbeidsliv

• Omtrent 40 prosent av alle som får kreft er i arbeidsfør alder.
• Hvilken kreftdiagnose og hva slags behandling man får, har stor betydning for hvor lenge man blir borte fra jobb, i hvilken grad arbeidsevnen blir påvirket og hva slags tilrettelegging man trenger.
• Senskader som kronisk tretthet, nerveskader, smerter, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer eller psykiske reaksjoner, kan svekke evnen til å utføre arbeidet.
• Det er viktig, og en plikt for arbeidstakere å ha dialog med arbeidsgiver underveis i kreftbehandlingen. Da blir det enklere å tilrettelegge slik at man helt eller delvis kan komme tilbake til arbeid.
• Ikke alle arbeidsgivere er kjent med alle NAV-ordninger som gjør det mulig å tilrettelegge. Derfor mener Kreftforeningen at det offentlige og arbeidsgivere må samarbeide og lage bedre systemer.
• Mange kreftrammede trenger en mer fleksibel sykepengeordning for å komme tilbake i jobb. I dag får man sykepenger i inntil ett år. Kreftforeningen jobber for en ordning hvor sykepengene kan spres over to år.

Kilde: Kreftforeningen

Av Amalie Kvåle og Kenneth Stoltz

Foto: Amalie Kvåle