Løfter blikket mot havbruksnæringene

-Vi vekter andre områder tyngre nå enn tidligere. Nå synes jeg samtidig at begrepet ”oljekrise” brukes altfor lett. En kraftig konjunktursvingning er mer dekkende etter min mening. Og det høres kanskje litt merkelig ut, men fallet i oljeprisen har på mange måter vært en katalysator for oss til å løfte blikket, og se på nye og spennende markeder for softwareløsningene vi utvikler, forteller Frode M. Thulien, CEO i SIS.
- Nå har dere også innledet et samarbeid med Sintef Fiskeri og havbruk?
- Det stemmer. Et samarbeid som er helt i starten ennå, men som virker særdeles spennende. Havbruksnæringene, og spesielt fiskeoppdrett, er et felt der vi til nå ikke har engasjert oss i noen særlig grad, sier Thulien til Midtpunkt.

Leverer til alt som flyter
Det har rent mye vann i havet siden Star Information Systems ble stiftet i 1997 med Per Anders Koien i spissen. De har hatt hovedkontor i Kjøpmannsgata 35 helt siden oppstarten.
- I begynnelsen var de fire mann på 70 kvadratmeter. I dag er vi 40 medarbeidere på over 1.000 kvadratmeter. I tillegg har vi 20 ansatte ved andre kontorer i inn- og utland, sier Thulien.
Han beskriver SIS i dag som et maritimt IT-selskap som utvikler egne programvareløsninger til alt som flyter. Da snakker vi alt fra cruiseskip og Hurtigruta til frakteskip og supplybåter, samt flytende produksjons- og boligrigger offshore.
- Fellesnevneren er at systemene vi leverer til kundene våre gir økt driftssikkerhet, og bidrar til effektivisering og kostnadsbesparelse, sier Thulien
- I en stadig mer internasjonal økonomi er det til syvende og sist bunnlinja som har det endelige ordet, legger sales manager Kjersti Jullum Faanes til.
Drøyt 60 prosent av kundene er i dag internasjonale aktører.
- Vil det komme en endring der?
- Vanskelig å si, men vi antar at det nasjonale markedet vil vokse med tanke på at vi nå også åpner nytt fokus mot havbruksnæringene, påpeker Faanes.

Kan ikke vedvare
Oppdrett av laks har vært en enorm vekstnæring i Norge de siste årene. Selskaper som for eksempel Salmar opplever eventyrlige marginer i driftsregnskapene. Det på tross av at det er store rom for optimalisering av driften. Det er en tilstand som ikke kan vedvare.
I en rapport fra Nofima – et forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskenæringen og næringsmiddelindustrien – heter det i noen av hovedfunnene at: ”Produksjonskostnadene i lakseoppdrett har økt betydelig de siste årene. Dette kan få store implikasjoner for næringens konkurransekraft på sikt, og slik påvirke produksjon og verdiskapning i Norge (...) spesielt kostnader ved å forebygge, forhindre og behandle lusepåslag og sykdom har tiltatt dramatisk”.

Bekjemper kostnader
- Utgiftene til å slåss mot lakselus har vokst utrolig mye på kort tid. Det gjelder hele oppdrettsnæringen. En viktig del av det nye samarbeidet vårt med Sintef dreier seg om å bekjempe disse kostnadene, sier Thulien.
De totale lusekostandene ved oppdrettsanlegg var i 2012 på 1,29 milliarder kroner. I 2014 hadde tallet eksplodert til 2,33 milliarder. I 2016 er det forventet at tallet vil runde 3 milliarder. Og det er et konservativt anslag.
- Videre ser oppdrettsnæringen på hvordan videre produksjonsvekst skal etableres. En rekke grønne FoU-konsesjoner er gitt av myndighetene for å støtte nye initiativ. Flere av aktørene trekkes nå i retning mot store offshorekonstruksjoner som vil gi nye driftsutfordringer for næringen. Her ser vi et vesentlig potensial for å bidra med den erfaring vi har som leverandør til den maritime- og offshoreindustrien i nærmere 20 år, sier Thulien.

Fleksibel software
- Er softwareløsningene dere har utviklet overførbare fra for eksempel oljeindustri til fiskeoppdrett?
- Absolutt. Systemene er ekstremt fleksible og solide. I tillegg har vi har tung kompetanse her på huset som kan tilpasses andre bruksområder, sier Thulien og viser til et prosjekt de har gående sammen med en av kundene, Farstad Shipping.
- Lakselusen fjernes ved hjelp av temperert vann hvor fisken føres kontrollert gjennom et spesialutviklet kar. Vår software styrer behandlingstemperatur og fiskens oppholdstid. Avlusingen skjer i en kontinuerlig prosess med høy kapasitet og uten utslipp. Metoden viser høy grad av avlusing og svært skånsom behandling av fisken, sier Thulien.
- Dette er et felt dere ser for dere vekst i?
- Definitivt. Det er ikke mange i Norge som har tilsvarende kompetanse på maritim programvare som det vi har.

StormGeo
Det er gründerne og de ledende ansatte i firmaet som sitter på de største eierpostene i dag. StormGEO er den største eksterne aksjonæren.
- StormGeo er gode strategiske eiere for oss. De gir oss tyngde, og våre to selskaper har svært tilgrensende og overlappende kundeporteføljer, sier Thulien til Midtpunkt.
StormGeo har også doblet seg gjennom oppkjøp av Applied Weather Technology i USA. I etterkant har Nordens største equityfond, svenske EQT, kjøpt 57,5 prosent avc StormGeo.

Internasjonalt miljø
Utenfor lokalene til SIS i Kjøpmannsgata, renner Nidelva stille i sommersola. Innenfor er aktiviteten høy, miljøet internasjonalt. Hovedspråket er engelsk. I staben er åtte nasjonaliteter representert.
- Vi har folk fra både India, Spania, Ukrania, og Norge her. For å nevne noen, smiler Faanes.
- Er det utfordrende å få fatt på folk med kompetansen dere trenger?
- Til en viss grad. Vi finkjemmer selvsagt NTNU og miljøene rundt etter potensielle kandidater. Finner vi ikke det vi har behov for i Trondheim, så ser vi utover i Europa og resten av verden, legger hun til.
SIS utvidet nylig kapasiteten ved å inngå tett samarbeid med IT-selskapet Baltic Amadeus i Litauen, som består av cirka 100 utviklere.

Autonome skip
Olje- og gass, skipstransport og nå havbruksnæringene. Et annet forretningsområde hvor SIS ønsker å ligge i forkant er utviklingen av autonome skip, det vil si skip uten mannskap. Det var også et tema på NTNU Ocean Week nylig.
- Her skjer det veldig mye spennende for et maritimt IT-selskap som oss. Kostnader ved å ha personal ombord er en av de største kostnadsdriverne innen alle marine og maritime næringer.
- Men samtidig et uhyre komplekst felt uten rom for feil?
- Det har du helt rett i, men dette er en type utfordringer som vi elsker å gjøre dypdykk i, avslutter Faanes og Thulien.