Lagbyggerne

Mange yrkesgrupper i samfunnet vårt har hverdager med mer stress og press, på liv og død, enn det trenerduoen i Rosenborg Ballklub har ansvaret for. Men i fotball-Norges mikrokosmos finnes det neppe andre ledere med samme forventninger hvilende på sine skuldre, og medias og publikums søkelys på seg. Hver dag, året rundt. Midtpunkt fikk en prat om nettopp ledelse med hovedtrener Kjetil Rekdal og assistenttrener Geir Frigård et par uker før sesongen 2023 sparkes i gang for alvor.

Eierskap

- Hvordan fordeler dere roller og oppgaver for å få det beste ut av hverandres styrker?

- Kjetil er trygg på seg selv, og gir mye ansvar til folk rundt seg; Vetle som fysisk trener, meg og Roar som assistenter. Jeg tror det ofte skiller de som har stått i det en stund, vært med en del og har tro på seg selv, kontra de som har mindre erfaring. En yngre og mer uerfaren trener ville kanskje vært mer opptatt av å gjøre alt selv og ha mer kontroll. Fordelen med erfaringen Kjetil har, er at han er flink til å bruke teamet sitt slik at alle får et eierskap til sluttproduktet. Jeg føler at alle i Rosenborg har et veldig eierskap til det som skjer her ute hver søndag. Og det tror jeg forsterkes når du bruker folkene dine, gir dem ansvar og lar de få lov til å bidra med sin kompetanse på sine fagfelt. Det synes jeg er en veldig styrke som Kjetil har, som jeg tror er viktig for Rosenborg. Godfoten er jo å spille hverandre gode, og da må vi faktisk gi ansvar, sier Frigård til Midtpunkt.

- Vi har fordelt oss veldig tydelig etter hva Geir gjør på feltet, og hva jeg gjør på feltet, også før trening og etter trening. Men det krysser over i hverandre. Geir er en veldig tett samtalepartner, så han snakker med meg om «mine» ting, og jeg snakker med ham om hans ting. Vi er jo egentlig innom alle tema i diskusjonene vi har med hverandre og resten av lederteamet. Og vi gjør masse analyse. I fotball er det ofte marginale ting som er forskjellen på om du lykkes eller ikke, utdyper Rekdal.

Struktur på hverdagene

- Hva er dine spesifikke styrker som del av lederteamet i gruppa, Geir?

- Jeg er ikke så veldig glad i å prate om meg selv, egentlig, smiler Frigård – men den ballen tar Rekdal kjapt.

- Geir er veldig strukturert. Han er ekstremt opptatt av at ting skal være godt forberedt og lagt til rette på trening, i oppfølging, på video. Han er opptatt av detaljer – det er vi alle her – og da er planlegging og struktur særdeles viktig. Det må bygges opp fra bunnen av. For min del som står og observerer en del, vet jeg at ting er lagt til rette. I de løpende faglige diskusjonene er ofte Geir den som stiller gode spørsmål. Og ubehagelige spørsmål. Det gjør jo vi andre også, men han er gjerne den som setter i gang diskusjonen, forklarer Rekdal.

- Jeg er veldig opptatt av hverdagen vår. Kjetil som leder må tenke mer strategisk og ivareta de større og lengre perspektivene. Mens mitt fokus blir veldig snevert, på dagen i dag, denne treningsuka, kampen til helga, sier Frigård.

I Rosenborg er det mye forskjellig som skjer i og rundt klubben til enhver tid. Rekdal har også fokus på hverdagen, men han blir dratt i mange retninger, påpeker assistenttreneren, som tror de har klart å skape en sunn balanse med rollefordelingen.

- Du skal absorbere alle inntrykk fordi det skjer så mye hele tiden. På den ene siden er du nødt til å komme deg videre. Du kan ikke bli hengende igjen ved ett eller annet. Samtidig er det ting vi må jobbe med som vi må ta opp igjen og igjen. Det kan være frustrerende, men vi kan ikke gi oss, sier Rekdal.

Svart eller hvitt

- Dere skiller dere ut i forhold til mange ledere i næringslivet, for dere evalueres nær sagt kontinuerlig utenfra, blant annet fra media og publikum. Dere har hele tiden blikket på dere. Hvordan påvirkes man av alt rundt?

- I fotball er det mekanismer du ikke kan kontrollere. Du bygger opp et lag som begynner å bli bra, og så mister du spillere. Å tro at du kan sette inn en reserve som er like bra på sekundet, det skjer svært sjelden. Man detter litt ned, og så må du bygge opp igjen. Den tålmodigheten har vi. Men mange andre har ikke det. Og da begynner jaget utenfra mot personer som ikke skal være bra nok. Du vet jo hvordan media er, det er svart-hvitt. Nøytrale artikler selger jo ingenting. Enten må det være utrolig bra og «wow», eller så er det ræva, dårlig, krise – slik er spekteret i mediene. Nå har jeg levd med dette i 35 år, og bryr meg sjelden om det som står der, med mindre de skriver direkte feil, vrenger på fakta og så videre – da kan jeg reagere på det. Men stort sett bruker jeg ikke tid på det som skrives i media, selv om vi står i medias søkelys hvert sekund døgnet rundt. Det er en enorm interesse rundt oss, og samtidig et enormt forventningskrav. Historien til Rosenborg er spesiell, med Champions League og artige fotballkamper. Vi prøver selvsagt så godt vi kan å etterleve dette. Men vi kom hit på et tidspunkt der Rosenborg var langt unna den standarden. Da må vi bare ta den tiden det tar å bygge opp på nytt. Om vi får nok tid til det har vi ikke kontroll på – det avgjøres av resultatene, understreker klubbens hovedtrener.

Ingen vingling

Resultatene i duoens første sesong i klubben var gode, med stigning etter en nedadgående kurve i noen år. Mange spillere opplevde positiv utvikling og man gjennomførte et kraftig generasjonsskifte.

- Jeg tror vi var det laget i ligaen som utviklet seg mest i perioden fra januar til november sett under ett. Nå har vi mistet enkelte viktige brikker i kollektivet og må begynne litt på nytt igjen. Men dette skjer med andre klubber også, hele tiden. Det er bare å sette seg ned ved tegnebrettet igjen og få ting på stell sakte men sikkert, og utvikle oss. Som Geir sier er hverdagen det viktigste, at vi blir litt bedre hver dag. Det er det vi jager. Da må vi ha et smalt fokus på det, sier Rekdal.

- Det er litt fascinerende å se at enkelte tror du blir best fordi du heter Rosenborg. Det overrasker oss litt. Du blir best fordi du jobber best over tid. Hverdagen. Det er der vi må begynne. Du må være tro mot det du står for, og ikke gå på akkord med det. Der er Kjetil – og jeg også – ganske nådeløse. Hvis du begynner å vingle her, så har du tapt. Det kan jeg si med en gang. Vi kommer ikke til å vike en tomme. Og uansett hva som skjer – er det én som står i blæsten i Rosenborg og det trykket som er her, så er det Kjetil. Han lever godt med det, og det gjør jeg også. Men det er jo han som får den tyngste støyten. Så skal man også tilpasse seg og justere seg i forhold til spillermateriell, hvilke typer du har i de forskjellige rollene. Men vi går ikke bort fra det vi står for, og identiteten vi har. Der kommer vi til å være nådeløse til the bitter end, forsikrer Frigård.

Mental trener

Hver dag på feltet har fokus på utvikling. Men jobber trenerne bevisst på trening og utvikling av seg selv?

- Det er et godt spørsmål, for vi er også nødt til å utvikle oss. Vi hadde en mental coach her i fjor som var veldig til nytte for gruppa. Martin Langagergaard observerte ikke bare spillerne, men også ledergruppa. Slike ting som kroppsspråk er veldig avslørende. Vi blir frustrerte når vi har jobbet ræva av oss i ukevis med én detalj – og så gjennomfører vi ikke når vi skal gjøre det. Da er det lett å bli frustrert, negativ og destruktiv selv også. Det må vi ta oss i, fordi det er masse følelser i sving her, både hos oss og folk rundt oss. Det blir ikke helt som du trodde, eller du får det ikke helt til som du tenkte. Du må på en måte bygge opp en steinhard mur som gjør deg mindre sårbar, slik at selv om du ikke får det til så er du sterk nok til å stå i det. Vi hadde en rimelig tøff vinter i fjor med katastrofale resultater. Vi var langt unna nivået vi trodde vi skulle være på. Det løste seg etter hvert. Da er det mye hjelp i gode samtaler med folk rundt, med Martin, som hadde en annerledes inngang til ting enn oss. Han var ikke nødvendigvis sterk fotballfaglig, men han var sterk på mange andre områder, og det var til god nytte for oss. Men jeg tror også du utvikler deg med erfaring i dette yrket, at du klarer å se ting bedre jo eldre du blir, jo lengre du holder på. Noen ganger skulle man ønske at det finnes en fasit, men det gjør det dessverre ikke, mener Rekdal.

- Martin stilte kritiske spørsmål, gode spørsmål, utfordret oss på en del områder som ikke er så lett for andre å utfordre oss på. Han hadde ofte en observerende, tilbaketrukket rolle. Han så mye, tenkte mye, så på kroppsspråk. Det var kjempebra og veldig nyttig for oss å bruke Martin i fjor. Vi skulle gjerne hatt ham her fortsatt, for han var flink, men det ble ikke sånn denne gang, sier Frigård om den danske mentaltreneren som gikk til Solbakkens landslag etter sesongslutt.

Rekdal gjentar viktigheten av ærligheten og den gjensidige tilliten de har i teamet.

- Vi sitter sammen i møter hver dag, og jeg tror det er avgjørende for å lykkes at vi tør å utfordre hverandre, tør å stille de kritiske spørsmålene. Vi prøver å ta ting der og da, og oppsummere og evaluere oss selv hver dag.

Inspirert av gatelaget

- Har dere noen inspirasjonskilder utenom fotballen?

- Det er familie, venner, samtalepartnere som har spilt fotball før. Jeg er veldig sportsinteressert og følger med ganske mye. Jeg ser på trender og utvikling. Jeg er nysgjerrig på hva andre gjør, og lurer på hvorfor bestemte folk lykkes mens andre ikke lykkes. Det er grunner til at noen har fremgang og blir bedre. Hva er det de gjør som vi kan lære av? Vi jager små detaljer hele tiden. Det er alltid noe du kan strekke deg etter. Jeg har dessuten hatt trenere jeg har lært en del av, og folk som har hatt viktige roller i denne klubben, selvfølgelig. Så prøver man å plukke ut ting man selv kan bruke og utvikle. Fotballen i dag er totalt annerledes enn for ti år siden fordi det går hurtigere og krever så mye mer fysisk kapasitet. Og så er ferdighetene til hver enkelt spiller avgjørende i et kollektiv du skal sette sammen. Det er et fascinerende opplegg: vi som er ledere er totalt avhengige av de som er ute på banen til enhver tid: At de utfører det vi trener på, at de er trygge på seg selv, har selvtillit. Å bygge opp en spiller, det tar lang tid. Mens å rive ned en spiller kan du gjøre på et par uker som trener – det går veldig fort, forteller Rekdal.

- Det er nok av eksempler innen sport man kan la seg inspirere av, men jeg blir kanskje enda mer inspirert av hverdagsheltene. Det kan være helsearbeiderne under pandemien, den jobben de gjorde og det trykket de sto i – det inspirerer. Vi har et godt eksempel her også, i RBKs gatelag, som hjelper folk opp fra grøfta. Det er lett å snakke om Klopp, Guardiola og sånne, men hverdagsheltene er inspirerende for meg.

- Vi blir også inspirert av Kjernen og supportere som reiser land og strand rundt for å støtte oss. At de skal være happy og få gode opplevelser tilbake, betyr mye. De lever og ånder for Rosenborg døgnet rundt. Det gjør jo vi også, men på en litt annen måte. Det er ikke sikkert at vi hadde reist til Stavanger og brukt 20 prosent av månedslønna vår på fly og hotell for å se laget vårt hver eneste uke eller måned. Vi er privilegerte som får lov til å holde på med dette, og tjene gode penger også, for så vidt. Men det er ikke alltid behagelig, det er noen beintøffe perioder også. Det er så klart stor forskjell på å vinne og tape. Det påvirker alle, sier Rekdal.

Det er en dårlig skjult hemmelighet at forventningene er større til RBK enn til de andre klubbene i ligaen. Det er ikke nok å vinne – det skal underholdes også.

- Ja, det er kravet. Det har nok med historien til Rosenborg å gjøre. Du har en del store klubber ute i Europa med samme type krav som Rosenborg. Bayern Munchen, Manchester City, Barcelona, Real Madrid – i sine respektive land opplever de det samme trykket og de samme forventningene som Rosenborg har i Norge. Det er ikke nok å vinne – fotballen skal også være artig å se på, og stadion skal fylles. Og du skal etterleve historien, påpeker Kjetil Rekdal.

- Sånn er det, og vi er veldig klare over det. Det er ikke noe problem for oss i ledergruppa, men det er ikke sikkert alle spillerne våre opplever det like bra, og da må vi hjelpe dem inn i en fase der de blir voksne og robuste nok til å tåle og spille med presset og forventningene. Å gå ut på Lerkendal og spille kamp er ikke det samme som å gå ut på Briskeby eller Marienlyst.