Kun 1 av 10 gründere lykkes

Regjeringen vil bruke mer enn 400 millioner kroner på å gjøre Norge til et bedre gründerland. Og det kan trenges her i fylket – suksessraten til gründere i Sør-Trøndelag ligger under landsgjennomsnittet på tross av vi liker å kalle oss teknologihovedstaden.

Enklere tilgang på penger, tilskudd og nettverk. Det er noen av grepene i gründerplanen som næringsminister Monica Mæland la fram ganske nylig. Men holder det å bare kaste penger etter gründerne, og håpe at de tar av? Midtpunkt snakket med Knut Kristensen, banksjef for bedrift i DNB i Trondheim, om problemstillingen. DNB leverte tidligere i år den omfattende rapporten "En million ideer - Veien fra drøm til å lykkes som gründer", som er utarbeidet av Menon Business Economics på oppdrag av banken. Der tar de for seg gründerståa i Norge og Trondheim i 2015.

Trenger mentorer

- Nei, kommer det kontant fra Kristensen på spørsmål om penger er alt som skal til.

- Det er selvsagt en svært viktig bit og et meget oppløftende signal fra politikerne, men like avgjørende er gode mentorordninger og oppbakking for de som vil skape noe selv, sier Kristensen til Midtpunkt.

Han mener videre at systemet må forenkles slik at gründere lettere kan navigere prosessen fra idé til bedrift.

- Terskelen må senkes, helt enkelt. Vi har masse gode ideer i Norge, men alt for få lykkes ordentlig, sier Kristensen, som understreker at DNB som den største bank- og finansinstitusjonen i Norge har et særlig samfunnsansvar med å løfte fram gründere.

Rom for forbedring

I DNBs rapport kommer det blant annet fram at av alle gründere som startet opp for 10 år siden, så er bare halvparten fortsatt aktive. Og kun 1 av 10 lykkes godt og skaper verdier for seg selv og samfunnet rundt.

- Nedslående tall som kan ta knekken på mange som går med en gründer i magen?

- Ja, dessverre. Det er store rom for forbedring. Og det er ekstra viktig nå som Norge står foran enorme omstillinger med tanke på situasjonen i olje- og gassnæringene, understreker Kristensen.

Han mener politikere, kommunene, finansnæringen og Innovasjon Norge spiller en viktig rolle.

- Vi må alle gjøre mye mer for å få flere til å sette ideene sine ut i livet. Våge å gi ekstra oppmerksomhet til dem som har mot til satse og vokse, fastslår han.

- Gjøre det mindre usikkert å starte noe selv, med andre ord?

- Absolutt. I tillegg til manglende tilgang til mentorer, oppleves inntektsusikkerhet og tilgang på kapital som de største hindrene. Det er også mange som ikke starter opp fordi de er usikre på hvordan man skal drive en bedrift. Her har vi en viktig oppgave foran oss. Vi som har kunnskap må i større grad hjelpe ferske gründere med å etablere en solid forretningsplan der man beskriver ideen i detalj, markedsmulighetene, organisering, kapitalbehov og framdrift. Fasilitering og veiledning er stikkord, sier banksjefen.

Avgjørende for økonomisk vekst

Han peker på tydelige funn i rapporten til Menon som viser at erfaring, kunnskap og nettverk er avgjørende for å lykkes.

- Hva kan Næringsforeningen i Trondheimsregionen bidra med?

- Næringsforeningen har allerede tatt flere grep. Da tenker jeg på ambisjonen om å doble antall arbeidsplasser innen teknologibransjen i regionen, fra 10.000 til 20.000 ansatte. NiT legger også til rette for møteplasser der gründere møter kapital og investorer, sier Kristensen.

Han mener videre at det er viktig å påvirke offentlige instanser slik at innkjøpsordningen forenkles.

- Det er et tungt system. Flere gründere må få tilgang på det offentlige markedet. Her kan Næringsforeningen spille en viktig rolle.

Kristensen mener også at begrepet "gründer" er en litt ullen størrelse.

- Når man hører ordet så forbinder man det ofte med personer om driver med innovasjon, og som har bakgrunn i kunnskapsintensive miljøer fra for eksempel NTNU og SINTEF. Visjonære mennesker som starter rasktvoksende bedrifter basert på en genial idé. Disse blir ofte løftet fram i mediene. Det er riktig at suksessraten er høyest i kapital- og kunnskapsintensive næringer. Men gründere er mer enn det. Fakta er at kun 10 prosent av gründerne kommer fra den arenaen, sier han.

Han legger til at det er viktig å løfte frem alle som vil starte for seg selv, uansett bransje og bakgrunn, de bidrar til vekst og verdiskaping.

- Arbeidsplassene i de neste årene skal skapes av de som våger å ta en sjanse, og som satser på egne evner, tankegods og ressurser, sier han.

Lav kvinneandel

Det er imidlertid nedslående å observere at kvinneandelen er såvidt lav blant de mest suksessrike gründerne. Innen for eksempel IT-næringen er kun 1 av 100 gründere kvinner.

- En forklaring er at kvinner starter innen helse- og omsorg og hotell- og restaurantnæringene. I disse bransjene gjør kvinner det bedre eller like bra som menn. De tjener rimelig godt, men vokser ikke så raskt som bedrifter innen for eksempel IT-bransjen, sier Kristensen.

Ved inngangen til 2015 jobbet det nesten 330.000 mennesker direkte eller indirekte med olje- og gass i Norge. Fallet i oljeinvesteringene fra 2014 til 2018 vil ifølge SSB føre til en sysselsettingsreduksjon på så mye som 30.000 personer.

Dramatiske tall, men Kristensen mener at det samtidig utløser muligheter.

- Dette er personer med høy kompetanse, erfaring og ståpåvilje. Personer som har gode forutsetninger for å lykkes som gründere innen alle felt. Men det må legges til rette for en omfattende omstilling.

- Er regjeringens 400 millioner kroner tilstrekkelig i dette perspektivet?

- Det er umulig å si per i dag. Vi stilte det samme spørsmålet til våre makroøkonomer, og de kunne heller ikke gi noe entydig svar. Det er for mange variabler.

- Men du er optimist?

- Det er jeg. Utfordringene er store, men jeg mener det blåser en oppløftende gründervind over landet, avslutter han.

Her er hovedpunktene i Regjeringens gründerplan: Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser

• Styrke ordningen for pre-såkornfond med 100 millioner kroner i 2016. I et pre-såkornfond delfinansierer staten prosjekter sammen med private investorer. Ordningen skal føre til at private aktører investerer i unge, innovative bedrifter.
• Styrke etablerertilskuddsordningen med 150 millioner kroner. Ordningen gir tilskudd til gründere som har nye ideer med stort potensial.
• Skape møteplasser som samler gründere, kompetanse og kapital. Bruke 30 millioner kroner til å styrke Innovasjon Norges tjenester rettet mot gründere, blant annet mentorordningen, og støtte aktiviteter som fremmer gründerskap i næringsklynger.
• Styrke Forny2020-programmet med 90 millioner kroner. Programmet gir støtte til nystartede bedrifter, og har som mål å gjøre resultater fra offentlig forskning om til salgbare produkter.
• Opprette en stipendordning for studenter og stipendiater som ønsker å bli gründere. Ordningen skal prøves ut i 2016 og får en ramme på 25 millioner kroner innenfor Forny2020.
• Fremme innovasjon og gründerskap ved å gi 10 millioner kroner til Idélab, et program som skal bidra til nyskaping gjennom teknologi- og kompetanseoverføring mellom sektorer.
• Lansere Vekst, et program for å mobilisere lovende gründere som ellers er underrepresentert blant norske gründere i dag.
• Forenkle regelverket for oppstartsbedrifter og kontakten med det offentlige.
• Styrke Nasjonalt program for leverandørutvikling med 10 millioner kroner. Programmet skal bidra til at offentlige innkjøp bidrar til innovasjon og gründerskap.
• Vurdere ulike virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap, deriblant aksjer og opsjoner til ansatte.

Tekst og foto: Jan-Are Hansen