Kulturentreprenøren

I tillegg er han ansatt som postdoktor ved Institutt for musikk ved NTNU. Cello har han spilt siden 6-årsalderen. Selv hevder han at han ikke er spesielt god på multitasking.
- Jeg er en person som liker å fokusere 100 prosent på én oppgave. Deretter går jeg videre til neste. Man kan ha mange baller i luften, men jeg liker å konsentrere meg om én ball av gangen, smiler Wåhlberg i duskregnet foran vestfronten.
- Nidarosdomen er forøvrig et utrolig flott rom for tidligmusikk. Ett av de beste i hele Nord-Europa vil jeg påstå.

Vil vokse
Den unge musikeren og kulturentreprenøren mener Trondheim har utviklet en unik posisjon i Norge, ja hele Nord-Europa når det gjelder tidligmusikk – både innen forskning, som konsertsted og som arena for utøvende musikere innen feltet.
- Dette er noe jeg jobber iherdig for å videreutvikle. Og veldig gjerne sammen med næringslivet i Trøndelag. Barokkfest samlet over 6.000 tilskuere nå i januar. Vi har hatt en tredobling i billettsalget siden vi startet i 2012. Det betyr ringvirkninger for hele byen vår, sier Wåhlberg til Midtpunkt.
- Men dere vil favne enda større?
- Definitivt. Neste år har vi som mål å trekke 10.000, understreker han.
- Du legger ikke lista lavt?
- Nei, og det er det heller ingen grunn til å gjøre. Festivalen har de siste årene kunnet skilte med utøvere helt i verdensklasse. Trondheim er kanskje en liten by, men støtten og oppbakkingen vi har fått fra både musikk- og kulturmiljøene, og ikke minst kommunen, har vært fantastisk. Det er absolutt rom for videre vekst, forklarer han engasjert.

Blir i Trondheim
Wåhlberg er oppvokst i Vesterålen, men trangen til å flytte på seg kom tidlig. Allerede som 16-åring flyttet han til Frankrike for å gå på videregående skole, samt å satse på karrieren som cellist.
- Det var rundt denne tiden at interessen for gammel musikk våknet, forteller han.
Etter oppholdet i Frankrike begynte han på Musikkonservatoriet her i Trondheim. Han tok også fatt på studier i fransk ved NTNU, noe som resulterte i en doktorgrad.
Men det var musikk som var den største lidenskapen. Noen år senere, i 2012, var han primus motor i opprettelsen av Senter for tidligmusikk og Barokkfest.
- Jeg hadde tilbud om en stipendiatstilling i Oslo da jeg var ferdig med doktorgraden. I dag er jeg veldig glad for at jeg valgte å bli i Trondheim, sier han til Midtpunkt.

Få som kan sin lutt
Tidligmusikk, early music eller musica antiqua som sjangeren også kalles, er nok begrep som er litt vage for mange. Kort oppsummert er det uttrykk for den eldste nedskrevne vestlige musikken som vi har. Middelalderens musikk fram til omlag 1450 og renessansemusikken (1450-1600) regnes med. Barokkmusikk (ca. 1600-1750) faller også inn under begrepet. Wåhlberg påpeker at de fleste av oss allerede har et forhold til tidligmusikk. Vi vet det bare ikke.
- Bach er et kjent navn for mange. Musikken hans defineres som tidligmusikk. Det samme gjør de tidligste verkene til Mozart, forklarer han.
Det som klarest skiller tidligmusikken fra annen musikk er at den ofte krever egne instrumenter og egen teknikk.
- Forskning rundt dette er sentralt for oss. Instrumentkunnskap, måten musikken er bygd opp på og den historiske konteksten til komposisjonene og tekstene, legger han til.
- Det er ikke mange som kan spille lutt?
- Det har du rett i. Nettopp derfor er det viktig å holde kunnskapen i hevd.

Vindu mot fortiden
Wåhlberg er opptatt av at senteret skal være en brobygger mellom utøvende musikere, kommersiell konsertvirksomhet og forskning.
- Barokkfest er det tydeligste uttrykket for det, sier han.
- Er det et marked for slik musikk også i framtiden?
- Det er jeg overbevist om. Barokkfest arrangeres bare en gang i året, men konsertserien Orfeo er Barokkfests egen konsertserie gjennom hele sesongen, og den har også blitt stadig bedre besøkt, understreker han.
Trondheim Barokkorkester teller i dag nesten 30 medlemmer. Det er også etablert et eget orkester for ungdom.
- Rekrutteringen der er god.
- Hva er det med denne musikken som fenger så mange?
- Det er sammensatt. Den er annerledes. Spennende. Men kanskje aller viktigst er at den åpner et unikt vindu mot fortiden vår, avslutter han.