Da Ståle Gjersvold ble konsernsjef i TrønderEnergi i 2011 hadde han jaktet stillingen i over fem år.
Hva angår konsernsjefer og kontorer må Ståle Gjersvold sitt beskrives som nøkternt. På en hylle over skrivebordet ligger en motorsykkelhjelm. På døra, ved et whiteboard med snirklende grafer i grønn tusjpenn, henger en MC-jakke. Denne karen frakter ikke seg selv og matpakka til jobb i to tonn stål på fire hjul.
- Et miljøbevisst valg?
52-åringen fra Meldal smiler godt over møtebordet.
- Det er vel egentlig mer en lidenskap jeg har fra ungdomstiden. Noe som gir meg en frihetsfølelse. Akkurat nå kjører jeg en en Victory Vision, en utrolig god sykkel. Tenk Harley Davidson, men mer moderne teknologi, sier Gjersvold, som forteller at han ble nylig ble tvangsflyttet inn på kontoret.
- Jeg er vant til åpne kontorlandskap. Synes egentlig det er et kjekt miljø å jobbe i, men jeg er stort sett tilpasningsdyktig til det meste, smiler han.
- En god egenskap å ha i din jobb?
- For å si det slik – dersom du skal lede et selskap som TrønderEnergi inn i en framtid der teknologiskiftet gjør at også en tradisjonsrik bransje som vår vil bli utsatt for store endringer, så er tilpasningsdyktighet tvingende nødvendig.
Eid av trøndere
Konsernet som i dag er verdsatt til over 6 milliarder kroner, omsatte i 2017 for 1,5 milliarder.
Kjernevirksomheten kan grovt fordeles på to pilarer: energiproduksjon fra vann og vind, og energidistribusjon i strømnettet til sluttbruker. I tillegg er det etablert en tydelig ambisjon om å bane vei for fremtidens løsninger innen fornybar energi.
- Vi har hatt vekst i begge kjerneområdene de siste årene. En av mine mest sentrale oppgaver helt siden starten har vært å gjøre TrønderEnergi til en mer robust og rendyrket aktør innen produksjon og distribusjon av energi, samtidig som vi posisjonerer oss for framtiden, forklarer Gjersvold.
TrønderEnergi eies i dag av 24 kommuner i Trøndelag (gamle Sør-Trøndelag), KLP (Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap) og Nordmøre Energiverk AS.
- Påvirker denne eierstrukturen måten dere opererer på?
- Ja, det vil jeg si. "Eid av trøndere" er slagordet vi ofte bruker. I det ligger det en tankegang om at merverdiskapingen som skjer i konsernet skal komme regionen til gode. Til syvende og sist er det kundene – næringslivet og den jevne trønder – som vi jobber for. Akkurat det skal vi aldri glemme, sier Gjersvold til Midtpunkt.
Har svingt sparekniven
Etter et mindre hyggelig nullresultat i 2015, fikk konsernet et overskudd på 282 millioner kroner i 2016. Overskuddet økte ytterligere i 2017, da bunnlinja viste nærmere 400 millioner kroner. Det er meget gode nyheter for eierne som nylig kunne hente ut et utbytte på nesten 200 millioner kroner. Hovedforklaringene er underliggende god drift i alle virksomhetene, samt bedre kraftpriser og et år med mye nedbør.
- Vi har jobbet med effektivisering og restrukturering av virksomheten siden 2012. Vi har solgt virksomhet for over en milliard kroner, og antall ansatte har blitt redusert betydelig.
- Dere har gått fra 600 til 400 ansatte siden du startet. En tøff sparekniv å svinge?
- Ja, men et helt nødvendig grep for å skape grunnlag for ny vekst i organisasjonen, fastslår konsernsjefen nøkternt.
Langsiktig utbyttepolitikk
For mange av de mindre kommunene som er medeiere i TrønderEnergi kommer utbyttet fra eierskapspostene særdeles godt med i en ofte trang og presset kommuneøkonomi.
- Flere av disse skulle sikkert sett at dere la opp til enda høyere utbytte?
- Det er åpenbart. Spesielt når konsernet kan vise til veldig sterke resultater.
- En kime til misnøye?
- Det tror jeg ikke. Styret har etter min mening vært flinke til å kommunisere den langsiktige tankegangen som TrønderEnergi jobber etter. At vi er en solid kraftaktør som skal levere i mange, mange år framover, understreker han.
Selskapet etablerte i 2012 en ny langsiktig utbyttepolitikk, hvor deler av overskuddet skulle gå til å kunne realisere nye kraftprosjekter.
- Uten dette ville det vært krevende å få vedtatt vindkraftprosjektene på Fosen – noe som i dag er en viktig årsak til at Trøndelags anleggsbransje går på høygir, påpeker Gjersvold.
Siden 1995 har selskapet utbetalt 2,26 milliarder kroner til eierne gjennom utbytte og kapitalnedsettelser. Kommuner hvor selskapet eier anlegg har i tillegg mottatt 500 millioner kroner i eiendomsskatt og naturressursskatt siden 2002.
Fra fossil til fornybar
TrønderEnergi produserer i dag rundt 3 terrawattimer (TWh) årlig gjennom sine 16 vannkraftverk og vindmølleparker. Med unntak av Driva Kraftverk (75 %) og Kraftverkene i Orkla (35 %) er disse heleid av selskapet. Om lag 20 prosent er vindkraft.
- Ren og miljøvennlig energi til trønderne?
- Ja, og det er vi stolte av.
- Men bakgrunnen din er langt mer skitten?
Gjersvold ler godt.
- Det kan du kanskje si. Jeg var i Statoil i 19 år før jeg skiftet beite.
- Du hadde et lite mellomspill på Lerkendal rett over gata her også?
- Det stemmer. Jeg jobbet for en liten teknologibedrift som heter ZXY. De har utviklet teknologi som analyserer løpsmønstrene til spillerne. Kjempespennende, men jeg hadde lyst til å bruke erfaringen og kompetansen jeg hadde opparbeidet meg fra oljeindustrien.
- Fra olje til vann og vind. Overførbar kompetanse?
- Det er jeg helt sikker på. Jeg mener bakgrunnen min fra fossil energi gir meg et balansert perspektiv i overgangen til fornybarsamfunnet. Og det er en overgang som ikke kommer snart – vi står midt oppi den, sier han til Midtpunkt.
Det grønne skiftet
På spørsmål om han kan trekke fram noen av sine sterkeste lederegenskaper, er konsernsjefen klar.
- Å tenke langsiktig, og ikke bare jage etter det som gir gevinst på kort sikt. Å se det som er skapt av generasjonene før oss, samtidig som man ser sammenhengene i det som skjer foran oss. Erkjenne at man er en del av noe større som skal fortsette også etter at jeg har lagt inn årene. Klarer man å formidle dette tankesettet gjennom hele organisasjonen og utad til kunder, eiere og beslutningstagere, så har man kommet langt på vei.
- Er det særlig sant for TrønderEnergi?
Gjersvold tar en kort tenkepause.
- På mange måter, ja. Det grønne skiftet er mer enn bare et fyndbegrep for meg. Det er teknologiutvikling og samfunnsbygging hånd i hånd. Verdiskaping gjennom miljøvennlig produksjon og distribusjon av energi til det beste for regionen, forteller han engasjert.
Tvilte ikke ett sekund
Da Gjersvold søkte på jobben som konserndirektør i 2011, så var det ikke et plutselig innfall han fikk. For å si det mildt.
- Det var vel rundt 2005 at jeg fikk øynene opp for selskapet, og rett og slett bestemte meg: denne jobben bare skulle jeg ha. Da muligheten åpnet seg var jeg ikke i tvil et sekund, smiler han.
- Hvorfor?
- Det å være i posisjon til å forandre noe. Arbeidsoppgavene, samfunnsrollen og regionperspektivet trigget meg voldsomt.
- Du hadde gjort det samme i dag?
- Absolutt.
Målrettet. - Det var vel rundt 2005 at jeg rett og slett bestemte meg: denne jobben bare skulle jeg ha. Da muligheten åpnet seg var jeg ikke i tvil ett sekund, sier konsernsjef Ståle Gjersvold.
En melkeku for staten
I dag er det temperaturer for shorts og skjørt utenfor kontorvinduene til TrønderEnergi på Lerkendal. Men er det én ting som er like sikkert som "døden og kemneren" som det heter i uttrykket, er det at vinteren kommer til Trøndelag. Og med den, edder og galle over høye strømregninger.
- Får dere mye kjeft?
- Det er riktig at det er vi som har monopol på strømnettet i gamle Sør-Trøndelag, det vil si infrastrukturen som bringer strømmen inn i hjemmene til forbrukerne. Samtidig er det viktig å huske at det er nesten 115 strømsalgsaktører i Norge. Der er det helt fri konkurranse.
- TrønderEnergi solgte ut strømsalgsvirksomheten sin til Trondheim Kraft tidligere i år. Hvorfor?
- Flere årsaker. Hovedgrunnen er at vi ønsker å fokusere på innovasjon innen de nye energiløsningene som er i rask utvikling. Finne nye løsninger som ligner på det store sentrale systemet, bare lokalt og i mindre skala. Vi har kunnskap, samtidig skal vi utvikle og ansette ny kompetanse. Vi må videreutvikle oss med nye løsninger og i nye markeder på det som er dagens kjernevirksomhet, forklarer Gjersvold.
Han mener at strømprisene i utgangspunktet ikke er veldig høye her i landet.
- Men når man plusser på de skyhøye skattene og avgiftene til staten så kan man bli mørkredd av strømregninga.
- Strøm er en god melkeku for staten?
- Det er det ingen tvil om.
Ingen illusjoner
Det er ikke bare storstua til RBK som er nabo til TrønderEnergi. Teknologimiljøene på Gløshaugen og SINTEF er bare en kort spasertur unna.
- All vår energiproduksjon skal være fornybar, og vi skal være en pådriver for utbygging av grønn energi. Da holder det ikke å lene seg tilbake og tenke: godt nok. Vi har et samfunnsansvar for å utvikle nye løsninger. Derfor samarbeider vi tett med NTNU.
- Visjonært?
- Jeg har ingen illusjoner om vi skal revolusjonere fornybarsamfunnet fra Trondheim, men vi skal bidra. Vi må bidra, understreker Gjersvold.
TrønderEnergi åpnet for halvannet år siden Norges første fornybarinkubator, Watts Up, i samarbeid med NTNU Accel i toppetasjen. I 2013 etablerte de også NTNU Spark, en studentdrevet organisasjon som skal støtte studentbedrifter både med kompetanse og kapital i oppstartsfasen.
- Begge disse initiativene skal bidra til at nye bedrifter innen fornybar energi får hjelp til å utvikle ideene sine til vellykkede og lønnsomme bedrifter. Kraftnæringen har manglet innovasjonsdriv. Derfor har dette vært viktige grep, også for å påvirke egen organisasjon i samme retning, mener Gjersvold.
Jobben er en livsstil
At det å lede et milliardkonsern som TrønderEnergi ikke er en åtte-til-firejobb, er innlysende. Men hvor mange timer i døgnet tenker Ståle Gjersvold egentlig på vind, vann, strøm og bunnlinjer?
- Jeg teller ikke timer. Når det er sagt så er jeg flink til å droppe jobben også. Jeg kobler av med blant annet jakt og fiske. Det er ventilene mine. Ungene er voksne, så jeg er så heldig at jeg kan definere hverdagen min ganske fritt.
- Jobber du for å leve, eller lever du for å jobbe?
Konsernsjefen smiler ettertenksomt.
- Er det noen forskjell, da?
Fakta: Ståle Gjersvold
Fakta: TrønderEnergi
TEKST OG FOTO Jan-Are Hansen