Jakten på formueskatten

På oppdrag fra sju av landets næringsforeninger har en gruppe økonomistudenter fra NTNU og Norges Handelshøyskole utredet hvilke effekter formueskatten på norsk eierskap i næring har for verdiskaping i landet vårt.

Formueskatt er et høyaktuelt næringspolitisk stridstema i valgkampen, og rapporten som Næringsforeningen i Trondheimsregionen offentliggjør i dag, kan bidra som et grunnlag for mer kunnskap og bedre diskusjoner om formueskatten.

Her følger 5 nøkkelfunn i rapporten, som har forsøkt å formidle forutsetninger og konsekvenser av formueskatten på en lettfattelig og grafisk oversiktlig måte, med relevante eksempler fra næringslivet.

For mange blir formueskatten i praksis en selskapsskatt
Formueskatten er på papiret en personskatt, men ettersom mange
bedriftseiere har formuen sin bundet opp i selve selskapet, vil de ikke
kunne betjene skatten med egne midler. Utbytte eller nedsalg blir
dermed naturlige konsekvenser som igjen vil gi utslag for selskapet.

En økning vil gi bedriftene betydelig skattetrykk
Gitt et regjeringsskifte går eksempelvis Arbeiderpartiet inn for en
effektiv dobling av skattetrykket fra formuesskatten på norskeide
bedrifter. Kombinasjonen økt sats og redusert verdsettelsesrabatt fører
til en reell økning på mellom 88 og 122% i formueskatten på næring.

Formueskatten kan skape store utfordringer for gründere
Noen gründere blir ikke påvirket av formueskatten, mens andre blir det.
37 % av respondentene i en undersøkelse i rapporten mener at deres selskaper i stor
grad blir påvirket av formueskatten. Gründerne trekker frem
utfordringene med å betale en skatt på usikre fremtidige verdier,
uavhengig av selskapets økonomiske prestasjon. De peker på
manglende evne til å betale skatten, og at både utbytte og salg av aksjer
er lettere sagt enn gjort. Videre er det tydelig at det oppstår uheldige
incentiver i forbindelse med kapitalinnhenting, som kan bidra til å
hemme veksten i viktige skaleringsfaser.

Formueskatten kan redusere tilgangen på risikokapital
For å kunne betjene formueskatten vil en investor være avhengig av
likviditet. Som en konsekvens må de ha deler av sin portefølje i likvide
eiendeler, og følgelig kan de ikke utelukkende prioritere langsiktige
risikoprosjekt. Videre gjør svært gunstige rammebetingelser for
primærbolig og fritidseiendom det rasjonelt å prioritere dette over
investeringer i verdiskapende næringsprosjekt.

Norsk næringsliv har andre forutsetninger enn våre naboer
Sverige har ikke formueskatt og praktiserer i dag en lavere
selskapsskatt enn oss. Industrieventyrene i Sverige overgår de norske i
antall, og i moderne tid ser vi at suksesshistorier som Spotify ville hatt
betraktelig vanskeligere forutsetninger i Norge. Grunnleggerne i
selskapet ville ha måttet betale over 150 millioner kroner i formueskatt
bare det året selskapet gikk på børs, og det til tross for at de da, og den
dag i dag, går med store tap og bruker all tilgjengelig kapital til å
videreutvikle selskapet.

Her kan du lese og laste ned hele rapporten