Isbjørnen tilbake på Ranheim

Dessuten er den ikoniske isbjørnlogoen endelig tilbake på plass igjen.
- Dette er en skikkelig milepæl i vår 132-årige industrihistorie, forteller salgsleder Kyrre Auran fornøyd.

Turbulente år
Og det har han god grunn til. De siste årene har vært krevende for selskapet. I kjølvannet av at papirfabrikken til Peterson i Moss gikk under i 2012 etter flere år med dårlige resultater, så det dystert ut for Trondheim også. Det til tross for at fabrikken på Ranheim leverte overskudd til konsernet. Et oppkjøp av industrikonsernet PEMCO i tolvte time førte heldigvis til videre drift i en av Trondheims få gjenværende industribedrifter.

Idédugnad
Ranheim Paper & Board skal nå ha fokus på produksjon, salg og eksport av papir og massivpapp emballasje.
- Det var vel på tide å få på plass et nytt navn?
- Det er jeg helt enig i. Jeg føler at vi på mange måter går tilbake til røttene våre, sier Auran til Midtpunkt.
Det nye navnet er et resultat av en idédugnad blant ansatte og ledelse.
- Det var mange forslag, men da Ranheim Paper & Board kom på bordet var alle enige – vi hadde funnet det nye navnet vårt, forklarer han.
Elefantlogoen til Peterson forsvant ut med det gamle navnet, og den tradisjonsrike isbjørnen er hentet frem fra kottet igjen.
- Men den er litt modernisert?
- Ja, den forrige stod på en tømmerstokk, noe som ville være misvisende. Fabrikken har ikke har drevet med produksjon av cellulose siden Norske Skog solgte virksomheten til Peterson på starten av 1980-tallet. Vi har erstattet den med en grønn gjenvinningssirkel. Alt av papir som produseres ved virksomheten i dag kommer fra returpapir, forklarer Auran.

Skal styrke posisjonen
Med en omsetning på 600 millioner kroner i 2015 er fabrikken som i dag sysselsetter 190, inkludert 15 lærlinger, absolutt oppegående.
- Vi kjenner på en stabilitet som var fraværende for noen år tilbake. Nå skal vi se framover og styrke vår posisjon innen industripapir og emballasjeløsninger i massivpapp, sier Auran.
Papir er papir tenker kanskje mange. Men det er egentlig et ganske sammensatt begrep. Emballasje til fisk og sjømatprodukter, landbruk, bygningsplater, avfallsløsninger i papp, innleggspapp, dekningspapp og møbelpapp er noen eksempler fra produktlinjene til fabrikken.
- Visjonen vår er klar, nemlig å være en ledende, lønnsom og bærekraftig leverandør av papir- og emballasjeprodukter som bidrar til minimal miljøbelastning gjennom hele verdikjeden, sier Auran, som påpeker at de resirkulerer cirka 50 prosent av all bølgepapp innsamlet i Norge.

Lite hensiktsmessig
Ranheim Paper & Board er også inne i en prosess vedrørende etablering av varmesentral på området, og har søkt Enova om økonomisk støtte.
- Dette er viktig for å sikre forutsigbar energipris slik at konkurranseevnen ikke svekkes. En andel på cirka 8-10 prosent av returpapiret som fabrikken bruker i produksjonen er såkalt reject, det vil si plastposer, tape og lignende. Dette skilles ut i prosessen og er et godt brensel som kan gjenvinnes til energi sammen med fast virke. I dag må vi frakte dette bort til eksterne anlegg, noe som lite hensiktsmessig med tanke på miljøet. Energien vi kan utnytte fra et eget forbrenningsanlegg er også et veldig stort pluss for oss rent produksjonsøkonomisk.
- Er konkurransen fra lavkostland tøff?
- Presset på pris er stort, slik det er i alle andre konkurranseutsatte næringer. Vi merker det kanskje spesielt fra Sentral-Europa, forteller han.

Vil ha tog
Fabrikken på Ranheim har i dag to toglinjer knyttet opp mot jernbanenettet. Disse har imidlertid ikke vært i bruk siden 2006 av tekniske årsaker. Det har Auran og resten av ledelsen lyst til å endre på.
- Totalt går det 270.000 tonn varer inn og ut hvert år. Det tilsvarer om lag 13.000 trailerlass. Noe av dette kunne med stor fordel blitt flyttet over på bane i stedet. Toginfrastrukturen ligger der allerede. Å tilrettelegge for gjenåpning av disse ville vært særdeles næringspolitisk smart, avslutter Auran med klar adresse til politikerne i byen.

Inn i magen til beistet
At vi nordmenn spiser utrolig mye frossenpizza blir ettertrykkelig bekreftet inne i masselageret der fabrikken oppbevarer returpapiret.
- Dere nordmenn er glade i pizza, smiler Jean Francois Larosa med klingende fransk-trøndersk aksent. Han kom til Trondheim på starten av 1990-tallet og har vært fabrikksjef på Ranheim siden 2012.
- Dette er startlinjen. Kom, så skal jeg vise deg hvordan vi kommer i mål.

Lukt og trykkende varme
Fra masselageret transporteres de buntede returpapirkjempene inn i fabrikken. Der blir de vasket før de havner i en enorm kokende industrikjele som reduserer papiret til en flytende, beige masse. Å beskrive lukten er umulig. Den er ikke vond som den gamle Ranheimslukta, men snarere litt søtlig og tørr. Nesten emmen. På innpust fyller aromen av flytende papir både nesen og munnhulen.
Larosa gliser. Et stort bor kverner ut delene av returpapiret som ikke kan brukes.
- Det tar litt tid å bli vant til denne lukten, sier han før han tar fatt på trappene ned. Ned inn i magen til beistet. Her arbeider store maskiner med å kryste vannet ut av papirslushen. Dampen ligger tett. Varmen er trykkende. Ved enden kommer et tykt, porøst og fuktig teppe av papirmasse ut. Larosa river av en smuldrende bit.
- Det er langt igjen til det blir papir av dette, men nå kjenner du igjen fibrene og teksturen, forklarer han før han leder videre. Store støyende valser knar og behandler råvaren. Det begynner å ligne på noe.

Limer i lag
Tilbake på bakkenivå. Papiret er nå blitt presset og vasket mange ganger, og har omsider blitt tørt. Fargen har blitt uniform, men det er fremdeles ikke massivpapp.
- Hva er egentlig massivpapp?
- Veldig enkelt forklart så er det flere lag med papir som limes sammen til et sterkt og særdeles anvendelig materiale. Tykkelsen varierer vanligvis fra 1 til 3 millimeter. Vi kan gå helt ned til enden av denne produksjonslinjen, så får du se, sier fabrikksjefen.
Helt nederst er gedigne tromler i ferd med å kveile den ferdige massivpappen opp. Den enkleste sammenligningen for en legmann vil kanskje være 500 kilos doruller av papir som definitivt ikke er egnet for baken.
Larosa har gått inn i lageret. En massiv robothånd plastpakker en rull i rasende fart. Tårn med massivpapp strekker seg opp mot taket over oss.
- Noe av dette går direkte til kundene. Resten er mat for emballasjemaskinene i det neste bygget.

Møre og Nicaragua
- Dette er en relativt vanlig type, sier Larosa og viser fram en flatpakket emballasje med bilde av en laks på. Ved siden av står en pall med mange hundre tilsvarende. Destinasjonen er Møre.
- Denne er derimot litt uvanlig. Den er laget for å oppbevare biomateriale på sykehus.
”Biohazard” står det på boksen i advarende font. Instruksjonene er trykket på flere språk.
- Denne skal faktisk til Nicaragua, sier fabrikksjefen.
Bak oss går plutselig en alarm av i en emballasjemaskin. De fleste har sikkert opplevd paper jam i kopimaskinen. Det viser seg at det samme har skjedd her, bare i langt større skala. En av operatørene fjerner pappen som er årsaken. Larosa plukker opp en bit av restene.
- Det skjer nå og da, smiler han og fortsetter:
- Men denne går ikke til spille. Den havner der vi startet turen vår, avslutter han.