Hvordan blir Sluppen?

1. oktober gikk fristen ut for å gi høringsinnspill til Trondheim kommunes Kommunedelplan for Sluppen – et planverk som skal gi føringer for utviklingen av bydelen frem mot 2050. Planområdet avgrenses av Siemens-tomta i nord, Klæbuveien og Leirfossveien i øst, langs Smidalen mot Nidelva, og videre sør- og vestover ned langs elvekanten til Tempebanen.

Henger ikke sammen
Næringsforeningen er en av flere aktører som har fått komme med høringsinnspill til planforslaget Kommunedelplan for Sluppen (KDP Sluppen).
- Hvert enkelt tiltak i planen er for så vidt godt ment, men det henger ikke sammen som en helhet, oppsummerer næringspolitisk leder Børge Beisvåg, og utdyper:
   - KDP Sluppen er en viktig plan for å få til god byutvikling i Trondheim. Planen må utformes slik at aktørene i området ser seg tjent med å utvikle Sluppen. Summen av detaljeringsnivå og flere rigide bestemmelser som ligger i planforslaget, vil imidlertid etter vår mening hindre ønsket omforming av området, og medføre at nullvekstmålet i Byvekstavtalen blir vanskeligere å oppnå, sier Beisvåg videre.

I både Byvekstavtalen og kommunedelplanen er utviklingen av Sluppen sentral for å nå nullvekstmålet i personbiltrafikken, gjennom en ønsket transformasjon til sentrumsområde og nullutslippsbydel. Kommunen ønsker en miks av bolig (minst 30 prosent), kontorer, næring, service og handel. Samtidig er det ingen hemmelighet at Sluppen er et utfordrende område å bebygge. Årsaker er kvikkleire, gamle deponiområder, oppstykking av planområdet på grunn av omfattende vegsystem, og ikke minst støybelastning.

Når kan Sluppen fremstå som en ferdig utviklet bydel med handel, service og alle boligene og arbeidsplassene som politikerne og utbyggerne drømmer om?

- Byomforming av et så stort område som Sluppen vil ta mange år, kanskje 20-30 år. Det er viktig at planen på overordnet nivå legger til rette for en langsiktig utvikling, og ikke prøver å detaljstyre for mye basert på dagens tilgjengelige løsninger. Detaljering bør komme på et senere tidspunkt når de ulike delområdene skal utvikles, sier Beisvåg.

Utbyggere må rydde opp i kommunens gamle synder
KDP Sluppen stiller krav til at torg, gang- og sykkelveger, grøntstrukturer og forbindelser mellom disse skal ferdigstilles før utbyggingsstart i de ulike delområdene. Regulering av nye boliger kan heller ikke tillates før E6 i kulvert er sikret.

Det er sannsynligvis nødvendig med en høy boligandel på Sluppen for å kunne finansiere tiltak som vil at utbyggere skal bekoste via rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. Beisvåg tror imidlertid realismen i planene utfordres av vanskelige grunnforhold og områdets historie som kommunalt deponi med opptil 20 meter dype lag med søppel og metaller i grunnen som det kan være svært krevende eller i strid med planforslaget å bygge bolig på.

Kommunens krav om at utbyggere skal rydde opp i deponiproblematikk, geotekniske forhold og samtidig opparbeide ferdig infrastruktur i området med kostnader i hundremillionersklassen før man får sette spaden i jorda for bygging som gir penger inn – dét tror NiTs næringspolitiske leder er ønsketenking.

- Samtlige miljøtiltak og det meste av infrastruktur kan ikke kreves ferdig bygd før aktørene kan starte bygging på sine eiendommer. Skal området bidra positivt til å få ned personbiltrafikken i Trondheim må det være mange boliger i området. 5.000 – 5.500 boliger i området tror vi er urealistisk gitt begrensningene planen gir for boligbygging med hensyn til størrelse på veganlegg på bakkeplan, støy, geoteknikk og deponiområder. Antall dekar areal avsatt til sentrumsformål hvor det kan bygges boliger reduseres dramatisk som følge av disse forholdene. Planens forslag om begrensning av byggehøyder til 3-7 etasjer er dessuten rigid. Høyder må avklares senere i prosessen, understreker Beisvåg.

Veier og grønnstrukturer til besvær
Den planlagte veiløsningen med E6 under bakken kan bli en het potet. NiT støtter prinsippet om at E6 legges under bakken med innslagspunktet for tunnel sørfra trukket lengst mulig sørover, og lang tunnel som foretrukket alternativ. Beisvåg er også enig med kommunen i at Holtermanns veg utvikles som en bymessig hovedgate med blandet trafikk. Men:

- Selv med E6 under bakken går mye areal på bakken med til vegløsning og stykker opp arealene på en slik måte at det vanskeliggjør bygging av et godt sentrumsområde med store boområder. Endelig løsning av både samleveger, lokalveger og gater som gir de beste muligheter for å bygge mange boliger må vurderes nærmere senere, ifølge Beisvåg.

NiT-lederen mener at kommunens ønske om store gjennomgående grønnstrukturer reduserer bebyggbart areal og påvirker muligheten for å bygge gode kvartalsstrukturer. Kostnadene ved å åpne den rørlagte Fredlybekken etter mønster av Ilabekken, kan også bli svært høye, advarer Beisvåg.

- Vi mener at grønnstruktur og parker kan løses på måter som harmonerer bedre med sentrumsutvikling enn gjennom åpning av bekken. Med E6 i kulvert kan det være mer hensiktsmessig å legge grønnstruktur og lokalveg på lokket, da slike lokk er vanskelig å bebygge med stor bygningsmasse. Grønnstrukturen vil da fungere som skjerming mot tiltenkt kollektivgate og Siemens sitt industriområde. Vi anbefaler for øvrig sterkt at foreslåtte vernebestemmelser knyttet til Siemens fjernes, og at teknologibedriften får lov til å utvikle sin tomt i tråd med egne behov, slik at viktige kunnskapsarbeidsplasser i Trondheim sikres for fremtiden, avslutter Børge Beisvåg.

Slik kan det bli. Illustrasjon fra mulighetsstudier i 2017 av Saaha, Agraff og Rambøll.

Sterkt kritisk grunneier

 - R. Kjeldsberg er en betydelig grunneier og utbygger på Sluppen. Hva er selskapets budskap i høringsinnspillet til kommunens planforslag?

- Trondheim kommunes forslag til Kommunedelplan for Sluppen gjør at det ikke vil bli utviklet noen nye prosjekter på Sluppen de neste 15 årene. Bestemmelsene i planen er for detaljerte, og bestemmelsenes innhold gjør at de ikke er tilpasset en utvikling som skal skje over de neste 30 årene.

Hva er det største problemet med planforslaget, slik du ser det?

- Prosessen med utarbeidelse av planforslaget er preget av hastverk for å rekke å bli med i revidert nasjonal transportplan. Men for det første er det usikkert om planen blir med i den reviderte NTP-en. For det andre er det høyst usikkert om vegløsningen og kollektivknutepunktet blir fullfinansiert i løpet av de neste 30 årene. Mange store prosjekter på Østlandet er med i NTP, men det gjenstår fortsatt mye før de er fullfinansiert. Vi mener at de foreslåtte prinsippene for veg og kollektivknutepunkt på langt nær er optimale. Bedre løsninger kan avlaste Midtbyen og gi nye muligheter for god avvikling av kollektivtrafikken.

Planen foreslår at det ikke kan bygges boliger på deponi. Kjeldsberg har allerede bygget kontorbygget Lysgården på deponi, og kan dokumentere at ved god prosjektering og utførelse kan utfordringen med eventuelle avgasser løses. Skal vi kunne bygge 5.500 boliger må Trondheim kommune enten fjerne søpla eller ha tillit til at utbyggerne kan bygge boliger, slik at deponi ikke blir noen problemstilling.

De fire styrende partiene i Trondheim ønsker å bygge byen innover. Da må det legges til rette for det. Byvekstavtalen peker på Sluppen og Nyhavna for å nå målene i avtalen. Det er usikkert når utviklingen av Nyhavna kan starte, og nå setter kommunen bremsene på for utvikling av Sluppen. Er det virkelig det politikerne ønsker?

AV Kenneth Stoltz