Gamechangere

- Å danne Aneo er et naturlig steg for TrønderEnergi etter å ha tenkt oss godt om i 30 år.

Utsagnet tilhører konsernsjef Ståle Gjersvold, og falt i en paneldebatt på fornybarbåten Legacy of the Fjords om fremtiden til regionale e-verk som fornybaraktører i den nordiske energibransjen.

Gjersvold var en travel mann under Arendalsuka. Ikke så unaturlig, da tema for brorparten av de 1.764 arrangementene var energi, strøm, klima/miljø, bærekraft, næringsliv og innovasjon. For ikke å glemme grønn omstilling, som omfatter alt det ovennevnte.

TrønderEnergi ticker også de boksene. Ikke minst etter at selskapet i sommer gikk sammen med energifondet Hitecvision om å skape en ny fornybaraktør med solide finansielle muskler og nordiske ambisjoner. Nyskapningen Aneo skal være operativt fra 1. november, og i pengesekken ligger et tosifret milliardbeløp til investeringer i fornybar energi og nye teknologier. I første fase: 16 milliarder kroner på 8-9 år. På lengre sikt snakkes det om kanskje så mye som 50 milliarder kroner.

Må tenke nytt

- Det grønne skiftet krever risikokapital. Derfor har vi etablert Aneo og tar med to tredeler av våre ansatte i TrønderEnergi over i det nye selskapet. Denne strukturen skal hjelpe oss til å bygge en nordisk aktør som forhåpentligvis blir en gamechanger i å tenke nytt rundt det grønne skiftet, fortalte Gjersvold til et topptungt panel med NHO-direktør Ole Erik Almlid i spissen, samt et lydhørt publikum i stor grad fra samme næring.

Ifølge Gjersvold har kraftbransjen en utfordring med eierstrukturen sin, som stort sett er offentlig eierskap.

- Dagens eiere av vannkraft og nett forventer egentlig et evigvarende høyt utbytte på verdiene som er skapt over 100 år og som i stor grad er finansiert av det offentlige og av folk flest. Nå som vi står foran det grønne skiftet kreves imidlertid store investeringer, og dermed risikokapital og aktører som vil være med på å ta dette store løftet, forklarte konsernsjefen.

Han mener det er en naturlig iboende skepsis til å ta risiko blant eierkommunene, og ser ikke bort ifra at noen kanskje vil ønske å selge seg ut – mens andre igjen vil kjøpe seg ytterligere opp i energiselskapet.

Fra Trøndelag til Norden

NHO-sjef Ole Erik Almlid er en varm tilhenger av TrønderEnergis strategiske grep.

- Jeg vil gi honnør til Ståle, ledelsen og eierne i selskapet. Skal du dekke mange behov, må du sortere de behovene. Her synes jeg det er tenkt og gjort mye klokt. Vi trenger mer fornybar kraft. Det å gå nordisk er kjempebra, og helt riktig. Jeg kjenner Hitecvision veldig godt, og jeg vet at i dem får man en stabil og langsiktig partner.

Almlid fortalte at han mener kraftdebatten har sporet av og blitt mer polarisert. Han kom også med en advarsel til politikere som han mener gjør for lite for sent på det regulatoriske området.

- Hvis vi ikke gjør de riktige grepene nå, kommer vi til å ha lite kraft i perioden 2026-2029. Husk at vi skal produsere 55 TwH mer strøm i 2030. Det er et enormt tall, og det er omstridt – men vi må våge. Vi løser ikke klimakrisen med strømstøtte!

Det positive er at Norge er rigget for denne omstillingen, ifølge Almlid.

- Hvis ikke vi klarer det, er det vanskelig å peke på andre land og si at de skal klare det.

Strømprisen fremover

NHO-sjefen fikk støtte i panelet fra Stian Gårdsvoll, partner i PwC og leder av forretningsområdet fornybar energi i Norge.

- Vi har en samfunnsdebatt gående nå der alle er opptatt av strømprisen i dag og utover høsten. Men ingen er opptatt av prisen i 2025. Med samme type struktur som Aneo bygger kan bransjen ta igjen viktige langsiktige investeringer i fornybar produksjon.

Gårdsvoll pekte på at sektoren har vært underfinansiert over tid, og at dette har blitt ekstra tydelig for alle nå som Europa er rammet av flere kriser og konflikter samtidig. Energiselskapene i sør har imidlertid fått fylt opp krigskassa solid på grunn av de høye prisene det siste året.

- De har penger å investere, men de mangler prosjekter, påpekte PwC-partneren.

Frykter manglende vilje

Graden av endringsvilje i kraftselskapene varierer. På noen områder er det regulator som styrer endringstakten, for eksempel EU eller norske myndigheter. Manglende politisk vilje kan være et hinder for å innovere og bygge det fornybare Norge, som er en forutsetning for de grønne næringene som Norge skal leve av i fremtiden, mener Ståle Gjersvold.

- Innovasjon er superviktig. Vi som kraftbransje må også jobbe med kundene på en innovativ måte. Men husk: Norge er en energinasjon. Vi er også en oljenasjon. Det er bare i Norge at vi diskuterer olje og strøm som to helt forskjellige ting. I andre land er olje, gass og strøm en integrert del i energidebatten, sa konsernsjefen. I likhet med Gårdsvoll frykter han at fasiten i 2026 er at det har skjedd for lite på fornybart i Norge takket være langdryge prosesser.

Vil lære av Frøya

Leder for klima og bærekraft og partner i PwC, Hanne Løvstad, la frem en analyse selskapet har gjort der det foreslås en del sentrale forbedringspunkter for som energibransjen bør ta ad notam. Det dreier seg om å redusere utfordringer knyttet til klima og miljø, ha fokus på egne utslipp og sirkulærøkonomi i alle faser, og styrke hensynet til sårbar natur når man skal velge plasseringer som egner seg for utbygging fremover.

- De største utslippene er knyttet til materialbruk, det krever økt fokus. Man må tilstrebe åpen kommunikasjon om utfordringene man står i, og her er gode lokale miljøkrav og bærekraftsrapportering sentralt. Omdømmet må styrkes for å få aksept fra nærmiljø og samfunn – dette er helt essensielt i å bygge ut infrastruktur som er nødvendig for å nå klimamålene, forklarte Løvstad.

Ståle Gjersvold understreket også viktigheten av dialog, planlegging og samhandling, og støttet innholdet i rapporten fullt ut.

- Vi må lære av prosessene vi har vært gjennom, sikre medvirkning og sørge for at naboer blir godt ivaretatt. Vår erfaring er at noen taper i sitt nærområde, ved redusert verdi på eiendommen eller tapt livskvalitet ved synet eller nærheten til vindparkene. Det tror jeg skapte mye av turbulensen på Frøya. Vi må se på hva som skjedde der og lære av det – men vi må samtidig tørre å stå i det dersom det etter gode prosesser fortsatt er noen som er imot.

 TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz