Fremtidsrettet havindustri

Av Kristin Bjørge Hovde

Vi er inne i FNs havforskningstiår, derfor var arenaen for årets konferanse passende nok Havet på Nyhavna. Blant åpningstalerne var EUs ambassadør til Norge, Nicolas de la Grandville.

– Jeg føler meg ikke lenger som en gjest i Norge. Jeg bor i Oslo, og for hver dag som går føler jeg meg stadig mer norsk, fortalte ambassadøren, som er den europeiske unionens fremste representant her til lands.

Etter omtrent to og et halvt år i sin fireårsperiode, er dette første besøk i Trondheim. Grandville har likevel gjort seg opp noen tanker om byen.

– Jeg synes det er fascinerende at Trondheim har én fot i hver leir. Den ene er plassert i en rik, kulturell historie, mens den andre foten er plassert i moderne tid med et stort forsknings- og innovasjonsmiljø.

Poenget knyttet ambassadøren opp mot et av Europadagenes hovedanliggender – nemlig forskning og nytenking for en bedre fremtid.

Utveksler perspektiver
Midtpunkt fikk en prat med Grandville og dagens konferansier og vertskap, daglig leder Håvard Tangvik, ved Trøndelags Europakontor i Brussel.

– Målet med Europadagene er å formidle hvilke strategier EU og det globale samfunnet diskuterer, samt hvilke verktøy vi har i det norske systemet. Samtidig skal vi fokusere på hvilke muligheter og løsninger vi kan tilby fra Trøndelag, forklarte Tangvik.

Europadagene var spekket med informative foredrag og panelsamtaler, men det var ikke bare det som foregikk på scenen som stod i fokus.

– Også samtalene i pausene er en viktig del av konferansen. Alle sitter inne med ulike synspunkter og erfaringer som vil berike debatten rundt bærekraftig utvikling, forskning og samarbeid, påpekte Grandville til Midtpunkt.

Trøndelag sliter med utslippsmål
Ser man på klimamålene satt av EU opp mot år 2030, oppdager man at Norge henger etter sammenlignet med resten av Europa. Ifølge Miljødirektoratets rapport Klimagassregnskap for kommuner og fylker kommer Trøndelag dårligst ut på utslippsmålingene, med en økning på 10,5 prosent i perioden 2009-2022.

– Rapporten viser at utslippene i Trøndelag faktisk har økt. Dette haster det med å snu, sa Tangvik på Havet Arena.

Heldigvis finnes det flere eksempler på trøndersk innovasjon som kan snu tallene i riktig retning.

– I Nærøysund jobber for eksempel renovasjonsfirmaet Oceanize med å samle plastavfall fra havindustrien, og resirkulere og gjenbruke dette til videre bruk i fiskeindustrien. Nå lanseres også et veikart for industriell taredyrking i Trøndelag, sa han videre.

Det er altså ikke mangel på ideer for å oppnå klimamålene for 2030, men veien er likevel lang å gå.

– Vi har satt ambisiøse mål både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at vi må investere i gode ideer, implementere dem og måle resultatet. Vi ser som sagt en progresjon, men som Håvard sier er vi ikke helt der vi burde være enda, understreket EU-ambassadør Grandville.

Sirkulærøkonomisk havdrift
Et av temaene for Europadagene var sirkulærøkonomi, som går ut på å gjenbruke alle tilgjengelige ressurser – også det regnes som avfall. Forskningsleder fra SINTEF Ocean, Ana Carvajal fortalte om viktigheten av sirkulær produksjon.

– I år kom FNs ressurspanel med rapporten Global Research Outlook, som viser at verdens forbruk av ressurser er den viktigste årsaken til klimaendringer, forurensing og tap av naturmangfold. De estimerer også at ressursforbruket vårt vil øke med 60 prosent de neste 40 årene, om vi ikke gjør produksjonen mer effektiv og sirkulær, sa Carvajal til forsamlingen.

Det må derfor implementeres nye produksjonsrutiner med fokus på blant annet reparasjon av ødelagte produkter, gjenbruk og redistribusjon, fortalte hun videre. Hun påpekte også at man må tenke sirkulært allerede fra idéfasen av.

– Vi vet at 80 prosent av produktets miljøbelastning avgjøres allerede fra designstadiet. Det er da du tar valget om hvordan produktet kommer til å ende opp, sa Carvajal.

Ressursutnyttelse er en av grunnpilarene i sirkulærøkonomisk praksis. Gunvor Øie, som også er forskningsleder ved SINTEF Ocean, ga et eksempel på hvordan de jobber med nettopp dette.

– Vi ønsker å benytte sidestrømmer fra industri og slam fra oppdrettsnæringen som fôr til tanglopper og børstemark – som igjen kan bli fôr i fiskeindustrien. Ifølge lovverket er dette ikke tillatt enda, men vi jobber med å få det tilpasset, sa Øie.

Lovverket er bare én av flere barrierer man kan støte på i arbeidet om å finne sirkulærøkonomiske løsninger, men Øie ser likevel positivt på fremtidens havindustri.

– Vi begynner helt fra starten, og det er lang vei å gå. I tillegg er det mye som må løses underveis, og alt skal testes nøye. Potensialet for havnæringen er likevel kjempestort i Norge nettopp fordi kystlinja vår er såpass lang, avsluttet Øie i sitt foredrag under Europadagene 2024.