Nå skal norske virksomheter med over 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret.
Norge er første land i verden som tar dette steget.
- Dette byr på en unik mulighet for selskaper til å tenke nytt om kompetansesammensetningen i styret, sier Therese Bjørstad Karlsen og Jan Gunnar Storli. Partnerne i rekrutteringsselskapet Search House er allerede godt i gang med å bistå næringslivet med å ligge i forkant.
Kan oppløse selskapet
Den nye loven vil skape et betydelig behov for nye styremedlemmer, særlig kvinner, i selskapene som vil omfattes av loven etter hvert som den innføres. Allerede 1. januar 2024 trådte loven i kraft, og det legges opp til en gradvis opptrapping fram mot 2028. Når vi kommer dit skal reglene gjelde selskaper med flere enn 30 ansatte og med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter – i alt 20.000 norske selskaper må da oppfylle kravene til riktig kjønnsbalanse i styrene. Riset bak speilet til den som ikke gjør jobben er at eksisterende selskap i verste fall kan bli tvangsoppløst dersom de ikke har et gyldig styre i henhold til de nye lovkravene. Et nyregistrert foretak skal nektes registrering dersom ikke foretaket melder inn styresammensetning i samsvar med loven.
- I og med at det er færrest kvinner i dagens styrer, innebærer kravet om kjønnsbalanse i praksis at 97 prosent av de nye styremedlemmene som skal rekrutteres de nærmeste årene for å oppfylle lovkravene, er kvinner. I rene tall betyr det at styrene trenger 6.800 kvinnelige styremedlemmer i 2025, og hele 13.000 i 2028, forteller Bjørstad Karlsen og Storli til Midtpunkt.
- Positiv utfordring
Bare i Trøndelag har næringsforeningen kartlagt 550 selskaper med inntekter over 100 millioner kroner som får det travelt med å sørge for korrekt balanse i styrene fremover. FNs bærekraftsmål nummer 5 om likestilling mellom kjønnene er litt av bakgrunnen for at Norge nå blir pionér på dette feltet, selv om EU følger hakk i hæl.
Rekrutteringsekspertene i Search House sier at selv med det «kjønnede» perspektivet, handler saken like mye om muligheten til å få satt ny kompetanse og utvikle bedriften videre.
- Dette blir sikkert oppfattet som en utfordring for mange, men det er viktig å få fram perspektivet at dette representerer en mulighet. Mangfold øker verdiskaping, kreativitet og nyskaping. Dette vet vi fra forskningen, forklarer Storli.
Han påpeker at man i lederrekruttering ofte bruker store ressurser på å få riktig kompetanse, mens styrerekruttering gjerne preges bekjentskaper og nettverk, og noen ganger rene tilfeldigheter.
- Fokus på styrerekruttering bør etter vår mening styrkes betydelig, og at det er behov for å tenke nytt er det liten tvil om. Mange styrer og generalforsamlinger må dessuten tørre å få inn flere yngre mennesker som kan utfordre.
Myter om kvinner
Behovet for kvinnelige styremedlemmer er altså stort. Men hvordan finne de rette kandidatene?
- Jeg tror det eksisterer en myte om at det ikke finnes nok damer som er interessert i å ta på seg styreverv, men dette stemmer ikke. Vår erfaring er at det er mange kvinner med interessant bakgrunn som også har andre tanker og perspektiver å bidra med i et komplementært selskapsstyre, forteller Bjørstad Karlsen.
Search House har bygget opp en base over dyktige kvinner som er rede for styreoppgaver.
- Det er ingen hemmelighet at vi som lever av å rekruttere den beste kompetansen ser dette som en forretningsmulighet. Tilgangen på arbeidskraft og konkurransen om de gode hodene er allerede hard. Det å få inn kompetanse fra nye felt som teknologi, KI/AI, bærekraft og compliance, som kan stille nye spørsmål i etablerte styrer, blir sterk valuta fremover, mener Bjørstad Karlsen og Storli.
Les denne saken og flere næringslivssaker i Midtpunkt.