NiT mener: Dugnaden må fortsette

De strengeste koronatiltakene er i ferd med å lette og samfunnet vender gradvis tilbake til det som betegnes den nye normalen. Stadig flere virksomheter som har vært stengt ned av staten har fått gjenåpne helt eller delvis, men ikke uten strenge restriksjoner som påvirker mulighetene til å drive lønnsomt. Derfor er det avgjørende at de statlige støttetiltak forlenges også ut over høsten og inn i 2021.

Vi liker å tro at vi er gode på dugnad her i landet. Det var jo vi som fant opp ordet dugnad. Men som alltid når dugnad skal gjennomføres bidrar noen med mer enn andre. Næringslivet og de ansatte i de private virksomhetene må ta en svært stor del av byrden med koronatiltakene. Ja, det er tøffe tak i offentlig sektor også, men permitteringer, oppsigelser og livsverk i ruiner som følge av dugnadsinnsatsen er i all hovedsak konsekvenser som rammer næringslivet.

De statlige låneordninger som raskt kom på plass er i liten grad benyttet. Å dekke inn bortfalt inntekt med lån er oppskriften for å bli deltager i Luksusfellen, noe de færreste bedriftsstyrer ønsker. Det er nå foreslått å utfase kompensasjonsordningen i løpet av sommeren, og innfase lønnstilskudd for juli og august. Rasjonalet er at det skal være mindre attraktivt å holde aktiviteten nede og mer attraktivt å få hjulene i gang igjen. Tanken er god, men for å fungere i praksis må ordningene utformes slik at det går an å tjene penger, også for de som fremdeles er sterkt berørt av koronautbruddet. Når kompensasjonsordningen trappes ned i løpet av sommeren, vil flere måtte forsøke å skaffe seg inntekter. Men hvis lønnskompensasjonen ikke bidrar nok til at inntektene overgår kostnadene, har disse bedriftene valget mellom pest eller kolera. De dør om de ikke åpner, og de dør om de gjenåpner.

Så lenge 1-metersregelen består vil det være vanskelig for deler av næringslivet å tjene penger, det være seg for arrangementer som nå må gjennomføres med adskillig færre publikummere, utesteder og restauranter som får adskillig færre gjester inn i sine lokaler, eller busser, tog og fly som må kjøres halvfulle. Smitteverntiltakene som hver enkelt virksomhet gjennomfører for å drive forsvarlig koster også penger. Det kommer også en høst hvor de utsatte statlige og kommunale skatter og avgifter skal betales. Med høyere kostnader og lavere inntekter vil høsten bli en utfordring for mange næringsdrivende. For mange har heller ikke konsekvensene av koronakrisen nådd toppen ennå.

Vi kan ikke ha det slik at det i praksis er Staten som slår dugnadsgjengen konkurs. Det må legges til rette for at man kan drive lønnsomt selv med smittevernhensynene som Staten har pålagt oss. Vi står fremdeles midt i krisen. Dugnaden kan ikke stoppe ved inngangen til høsten. Ei heller for Staten.

Børge Beisvåg

Næringspolitisk leder NiT