Den blå åkeren

Åpningsdagen av Ocean Week var i stor grad viet muligheter og utfordringer i havbruksnæringen. Ifølge de mange presentasjonene og diskusjonene står vi overfor flere mulige paradigmeskifter. Ett er at oljebransjens standarder og teknologi er på vei inn i havbruk. Det er til å forstå, ikke minst når verdien av én slakteklar laks passerte prisen på et helt fat olje tidligere i vinter.

Øko-intensiv akvakultur
Økt kompetanse og strengere krav innen havbruksteknologi er også en nødvendighet for å nå det uttalte målet om en femdobling i produksjonen i oppdrettsnæringen nasjonalt, fra 1 million tonn i 2010 til 5 millioner tonn i 2050.
At havbruk er svaret på fremtidig global matproduksjon er helt på linje med hva OECD skriver i den 1.280 sider lange rapporten som utkom bare noen dager før Ocean Week, med tittelen The Ocean Economy in 2030.
Hitterværingen Roy Angelvik, statssekretær for fiskeriminister Per Sandberg, var blant de som påpekte at utvikling og spredning av ny teknologi er nødvendig for å lykkes. Det er mange skjær i sjøen, men næringen har vist seg å være god på å løse disse underveis. Nå er det kampen mot lakselus og rømning av oppdrettslaks det er mest fokus på.
- Innovasjon Norge har gitt støtte til i alt 175 prosjekter om lakselus. 1,2 milliarder kroner ble brukt på lakselusproblematikk i 2012, og dette har økt til 5 milliarder i år. Uten at problemene løses blir det ingen vekst, sa Angelvik.

Superlaksen – kommer den?
Om hovedproblemet her hjemme er lus, så er det klart at også fôr vil bli en enorm utfordring hvis man skal nå målet om en årlig produksjon på 5 millioner tonn. Skal vi være redd for å ale opp «superlaksen», som er genetisk modifisert og spiser «søppel»?
Ida Aursand i Biomar AS var blant dem som påpekte at vi har modifisert svin, kylling og storfe gjennom generasjoner uten at det er diskusjon rundt det faktum at disse husdyrene er mye lenger fra sitt utgangspunkt enn oppdrettslaksen er fra villaksen.
En kylling vokser mange ganger så hurtig som en laks, ble det konstatert. Et mer kuriøst poeng som ble trukket frem til havbrukets fordel er at mer av energien fra mat omformes til vekst blant fisk – de sparer energi i forhold til landdyr fordi de bruker mindre energi på å motvirke tyngdekraften.
Flere forskningsprosjekter på laksen på gen-nivå ble trukket frem. Det ble hevdet at Norge har en reaktiv FoU-strategi i dag, men at man må bevege seg mot en preemptiv strategi basert på kunnskap, fra gennivå og oppover. Disruptiv teknologi som å «hacke» fiskens immunsystem mot virus og sykdommer er tema i en artikkel som nylig ble utgitt i Scientific Report, der man snakker om «den digitale laksen».

Mangfoldige muligheter
Å løfte ny teknologi fra forskningsfase til utviklingsfase og kommersialisering krever ofte store investeringer, og risikoen for om det virker eller ikke, er ofte stor.
- Hvis man skal triple eller mer i næringen, er vi helt nødt til å se på nye teknologier, optimalisering og automatisering av produksjonsprosesser, sa Gard Ueland i Kongsberg Seatex, som har jobbet med teknologiutvikling mot havbruksnæringen de siste ti årene.
Men allerede innenfor eksisterende paradigmer er Norge er en viktig eksportør av kompetanse innen havbruksteknologi, og det er økende interesse fra utviklingsland som ønsker å bygge opp egen oppdrettsindustri.
Mer kunnskap om miljøpåvirkningene er helt vesentlig for bærekraftig vekst, og ett av mange gode innspill kom fra en av studentene på Ocean Week, Tor Arne Skråmestø:
- Vi må undersøke mulighetene for å benytte utslippene fra næringen som ressurs. 2.000 tonn fosfat slippes ut fra næringen i dag – mot 7-8.000 tonn fra hele landbrukssektoren. Det er et stort potensial for å finne nye løsninger. Laks opp til ett kilo kan vokse i landbaserte anlegg, noe som vil gi bedre kontroll med utslipp og bedre rensing av vann. I tillegg kan fosfatet, som er en knapp ressurs i verden, utnyttes til andre formål.