Bygger brand med teknofilm

- Så vil noen si at vi er jo ikke bare en teknologihovedstad, og det er helt rett. En så stor by som Trondheim har mange identiteter og særpreg som også er en del av oss, utdyper han.

- Er det viktig å kunne legge på suffikset -hovedstad?

- Hovedstadsbegrepet er muligens litt slitt. Samtidig har man kanskje ikke fullgode alternativer til å betegne styrken i posisjonen? En av Trondheims store styrker er uansett og utvilsomt våre teknologiske miljøer innen utdanning, forskning og næringsliv.

- Hvordan jobber Trondheim kommune i dag med å «forvalte profilen» som teknologihovedstaden?

- NTNU og SINTEF representerer det største innholdet i begrepet teknologihovedstaden. Derfor er det naturlig å jobbe tett og kontinuerlig med dem. Universitetskommunesamarbeidet binder NTNU og kommunen mye tettere sammen. Det jobbes med en tilsvarende samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og SINTEF. Og så har vi et overordnet mål om dobling av antall bedrifter og ansatte i teknologiselskap i regionen – det er også en måte å gi innhold til begrepet og styrke posisjonen vi har. Vi ønsker å gjøre det vi kan for å flere bedrifter og mer verdiskaping ut fra teknologimiljøene på NTNU og SINTEF. Derfor er kommunen tett på gründermiljøene i byen med en stor bredde i tiltakene.

Flere private og fra utlandet

- Hvor ser du for deg at næringslivet får innpass på campus?

-  Kompetansen og fasilitetene som finnes på og rundt campus er kjempeinteressant for næringslivet. Det må vises frem og brukes aktivt. Statsbygg skal bygge 92.000 m2 og rehabilitere 45.000 m2 for NTNUs campusprosjekt, men alt i alt er det ca. 230.000 m2 som kan bygges rundt Gløshaugen. SINTEF ser på området rundt Lerchendal Gård og sørover. SINTEF og NTNU har en historie på å være gode til å gjøre ting i fellesskap. Men kanskje kunne også andre private knyttes opp mot utbyggingen av labstrukturen som gjør at man kan få flere og bedre labber enn vi har i dag? tenker Eidet høyt.

- Hva gjøres for å tiltrekke seg kompetansebedrifter utenfra for etablering i Trondheim?

- Næringsforeningen driver et forprosjekt for å se hvordan vi sammen med virkemiddelapparatet kan tiltrekke oss internasjonale bedrifter som ikke er her i dag. Ny NTNU-campus og SINTEFs varslede utbygging vil ventelig tiltrekke seg nasjonale og internasjonale bedrifter.

- Hvordan jobber dere med å bygge merkevaren Teknologihovedstaden Trondheim internasjonalt?

- Det er mange som roper etter oppmerksomhet der ute, så det er en krevende jobb vi ikke helt har funnet nøkkelen til enda. Foreløpig har Technoport fått en rolle i kommunikasjonen av Trondheim som teknologihovedstad både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig kikker vi på hvordan vi kan få ulike kommunikasjonskrefter i regionen til å samarbeide bedre. Hva er steget videre? Vi er fornøyd med det vi har gjort så langt, men er vi fullstendig åpne for innspill og gode ideer!

Suksesshistorier i sosiale medier

- Teknologihovedstaden.no, hva er det?

- Teknologihovedstaden.no er ei landingsside der vi i Trondheimsregionen legger filmer vi har finansiert og fått laget med hjelp fra ulike lokale produksjonsbyråer, og som alle kan bruke fritt. Det startet med en erkjennelse av at vi var for dårlige til å fortelle de gode historiene fra FoU og næringsliv. Svaret ble å lage korte videoer som i første rekke distribueres på Facebook og Youtube. Hovedmålet var primært å bygge felles kunnskap, identitet og stolthet regionalt. Det føler jeg vi har lyktes med, etter fire års tid, 40 filmer og noen hundre tusen visninger. Mange av historiene er helt fantastiske, som historien om GSM-teknologien og forskningsresultater som har gitt grunnlag for næringsutvikling og nye bedrifter.

- Hvilke målgrupper har dere for denne type kommunikasjon i dag?

- Vi ønsker fortsatt å nå bredt, men samtidig spisse oss mer målrettet mot rekruttering fremover. Nå har vi laget to filmer som viser frem mange av de mest spennende iT-bedriftene i regionen og målretter det mot IT-studenter, forteller Eidet.

- Er vi gode nok på å synliggjøre teknologihovedstaden for besøkende?

- Noe som setter et tydelig preg på Trondheim og viser frem teknologiens rolle i Trondheim både historisk og i nåtid hadde vært på sin plass. Bare det å kunne se på hva småbedrifter med utspring fra NTNU driver på med, er kjempeinteressant, og det tror jeg mange flere enn bare jeg synes også. Vitensenteret gjør bra ting på teknologiformidling, og eksemplene er flere. Men vi har en del å gå på. Skal man vise frem ny teknologi, krever det at man er i front hele tiden, for endringstakten er høy.

Vil teste og kjøpe mer teknologi

- Det forplikter å være vertskommune, når man definerer seg som en teknologihovedstad?

- Nettopp. Det handler om mer enn å vise seg frem, men også om å gi unge bedrifter med smarte løsninger mulighet til å bruke kommunen som testarena. Trondheim kommune skal være en forutsigbar samarbeidspartner. Det skal være lett å komme i kontakt med oss, og det skal være lett å få et raskt ja eller nei, sånn at fremdriften ikke stopper opp. Det er viktig for næringslivet å få kommunen som pilotkunde. Samtidig kan spirende bedrifter, om de lykkes, bidra til at kommunen yter bedre tjenester til innbyggerne. Dette har vi jobbet mye med de siste to-tre årene.

- Noen eksempler?

- Firmaet ModeSensor, etablert av nyutdannete sivilingeniører, kom til kommunen med ideen om et armbånd som kontinuerlig måler væskebalansen i kroppen. Kjempeviktig for helsevesenet, men også med potensial utenfor helsevesenet. Trondheim kommune reagerte kjapt og satte opp en workshop med sykepleiere og leger som gav feedback på ideen. Sykepleierne fortalte at det første demente gjør er å rive av seg armbånd. De unge ingeniørene vendte tilbake til tegnebrettet. At kommunen med praktisk respons bidro til kursendring så raskt, gjorde at bedriften sparte mye tid. Noen måneder etter kom gründerne tilbake med et plaster som kan festes bak på ryggen – armbåndet var kassert. ModeSensor har nå fått en stor innovasjonskontrakt, og kan bli en vekstbedrift. Så det er én solskinnshistorie. Den digitale meldeboka i Trondheim kommune er et annet strålende eksempel på hvordan ny teknologi blir tatt i bruk, avrunder Bård Eidet.