Nyhetsbrev om åpenhetsloven

Krav til næringslivet om etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter har fått et stadig økt fokus og gjaldt også før åpenhetsloven trådte i kraft. Vi finner allerede lovbestemmelser i for eksempel både arbeidsmiljøloven og likestillings og diskrimineringsloven som ivaretar disse rettighetene for arbeidstakere i virksomheter.

Bakgrunnen for åpenhetsloven, er ifølge forarbeidene en "klar forventning fra myndigheter, samfunnet og forbrukere til at virksomheter opptrer med økt ansvarlighet i sine verdikjeder". Videre er det vist til at frivillig etterlevelse har vist seg å ikke være nok. Lovutvalget har derfor ment at åpenhet er en viktig nøkkel til forbedring.

I lovens forarbeider fremgår følgende om bakgrunnen for åpenhetsloven:

Etikkinformasjonsutvalget ble nedsatt 1. juni 2018. Regjeringen viste i mandatet til at mange forbruksvarer blir produsert i land hvor vernet av arbeidere er svakere enn i Norge, og at lønn man ikke kan leve av, barnearbeid, anstendig arbeidstid, og manglende organisasjonsfrihet er blant utfordringene i den globale varehandelen.

Loven er ment å bli et sentralt element i et gjennomtenkt samspill av tvingende og frivillige virkemidler i arbeidet med å sikre ivaretagelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.

Lovens formål
Virksomheter skal være åpne og transparente, ansvarsbevisste og tørre å bli sett i kortene. Lovens formål er nærmere angitt til å sikre ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for ansatte, både internt og eksternt. Dette innebærer plikter for en god del virksomheter til å foreta og redegjøre for aktsomhetsvurderinger, samt til å dele informasjon om virksomheten og vurderinger overfor forbrukere, journalister, konkurrenter og andre som etterspør informasjon.

Pliktsubjekt
Loven vil gjelde for "større virksomheter" iht. regnskapsloven og for virksomheter som på balansedagen overskrider grensene for to av de tre følgende vilkårene:

- Salgsinntekt som oversiger 70 millioner kroner

- Balansesum som overstiger 35 millioner kroner

- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på minimum 50 årsverk.

Loven gjelder både privat og offentlig virksomhet.

Merk at et konsern vurderes samlet, slik at morselskap er omfattet dersom mor- og datterselskaper oppfyller kravene sett som en enhet.

Plikter
Styret og daglig leder i virksomheten pålegges plikter etter åpenhetsloven.

Pliktene kan deles inn i tre hovedkategorier:

Plikt til å gjennomføre løpende aktsomhetsvurderinger
Virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Departementet har i forarbeidene understreket at det allerede i dag forventes at alle virksomheter kjenner til og etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper som forslaget til loven bygger på. Aktsomhetsplikten etter åpenhetsloven innebærer at virksomheten nå også vil måtte ha kontroll på sine leverandørkjeder, forretnings- og samarbeidspartnere.

Hvor omfattende aktsomhetsvurderingene vil måtte være, avhenger blant annet av virksomhetens størrelse og risikoen for brudd. Rekkevidden av aktsomhetsvurderingen vil på mange vis bestemmes av hvilken bransje virksomheten driver innen og erfaringer man har gjort seg innenfor den konkrete bransjen. Som eksempel på plikt til en mer omfattende aktsomhetsvurdering kan nevnes bransjer som typisk har vært i medienes søkelys hvor blant annet barnearbeid, sosial dumping og brudd på menneskerettigheter har vært åpenbare. Har din bransje erfaringsmessig hatt utfordringer, for eksempel i leverandørkjeden? Da bør virksomheten kanskje være ekstra påpasselig med aktsomhetsvurderingen.

Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger
Virksomheten må dokumentere sine aktsomhetsvurderinger. Disse skal offentliggjøres årlig. Redegjørelsen må oppfylle minstekravene etter åpenhetsloven, og må som et minimum ligge lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider.

Fristen for offentliggjøringen av redegjørelsen er 30. juni hvert år (første gang i 2023) eller ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.

Plikt til å utgi informasjon
Enhver har rett til informasjon om virksomhetens aktsomhetsvurderinger. Den som ønsker informasjon må fremsette skriftlig innsynskrav, men det stilles ingen krav til begrunnelse for forespørselen. Virksomheten plikter å utgi både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold, og spesifikk informasjon knyttet til sine varer og tjenester. Informasjonen skal som hovedregel gis skriftlig innen 3 uker fra forespørsel er mottatt og må være dekkende og forståelig for mottakeren.

Det er viktig å etablere gode rutiner for hvordan innsynskrav skal håndteres av virksomheten. Plikten til å gi ut informasjon gjelder allerede fra loven trer i kraft 1. juli 2022.

Kontroll, tilsyn og sanksjoner
Forbrukertilsynet er gitt rollen med å gi veiledning og føre tilsyn med loven.

Forbrukertilsynet er i tillegg gitt myndighet til å nedlegge forbud og påbud til oppfyllelse av lovens plikter, herunder ilegge virksomheter tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved eventuelle pliktbrudd.

Dominoeffekter
Selv om din virksomhet ikke er direkte omfattet av den nye åpenhetsloven, vil loven likevel kunne få betydning for din virksomhet. Virksomheten vil ikke omfattes av de samme rapporterings- og innsynskravene. Samtidig bør virksomheten være forberedt på spørsmål og krav fra kunder som selv vil være omfattet av loven. Dette innebærer at aktsomhets- og dokumentasjonskrav vil være relevante selv om virksomheten ikke er direkte omfattet av loven.

Praktiske konsekvenser og betydning for din virksomhet
Redegjørelsesplikten vil måtte oppfylles første gang 30. juni 2023.

Lovens to andre plikter, aktsomhetsvurdering og informasjonsplikt, gjelder imidlertid allerede fra 1. juli 2022.

Alle virksomheter som omfattes av loven bør derfor være godt i gang med å sørge for at virksomheten er organisert slik at lovens plikter oppfylles.

Dette innebærer i praksis at din virksomhet allerede fra 1. juli 2022 primært må ha kontroll på leverandørkjeder og gjennomføre aktsomhetsvurderinger som i tillegg må dokumenteres.

Din bedrift vil også måtte sørge for å sikre ivaretakelse av lovens formål ved å foreta en fortløpende konkret og reell risikoanalyse av mulige brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Om din bedrift gjennom aktsomhetsvurderingen avdekker funn av mulige pliktbrudd, vil nødvendige tiltak måtte vurderes og iverksettes. Din virksomhet vil med andre ord måtte sørge for å gjennomføre samt dokumentere en tilstrekkelig aktsomhetsvurdering og at eventuelle nødvendige tiltak iverksettes.

For alle bedrifter med samarbeidspartnere, forretningspartnere eller leverandører vil det måtte kommuniseres tydelige krav til bedriftens leverandørkjede. Selv om varer og tjenester anskaffes eksternt, vil større virksomheter likevel være forpliktet til å sørge for at åpenhetsloven etterleves. I praksis betyr dette at bedriftens kontroll og ansvarliggjøring av leverandørkjedens plikter etter loven, bør sikres både i kontrakt, og i konkurransegrunnlag ved anbud.

Sekundært vil din virksomhet fra 1. juli 2022 måtte ha på plass et system og rutiner for håndtering av innsynsforespørsler som vil kunne komme allerede den 2. juli 2022.

Virksomheten vil med andre ord måtte sørge for å ha på plass rutiner og verktøy for nødvendige risikoanalyser, tiltak og håndtering av innsynsbegjæringer slik at disse allerede nå (om de ikke allerede eksisterer) søkes implementert i bedriften.

Det kan avslutningsvis nevnes at Europakommisjonen har fremmet forslag om at store selskaper skal stå til ansvar dersom de krenker menneskerettigheter eller skader miljøet. Kommisjonen mener det er et behov for felles rammeverk på EU-nivå og forslaget går på mange vis noe lengre enn det åpenhetsloven gjør. Samtidig er forslaget fra EU rettet mot større selskap enn de som er pliktig etter åpenhetsloven. Fra EU er det varslet at lovforslag vil kunne komme i løpet av 2022, og det vil måtte påregnes at det økte fokuset rundt regelverk og rutiner som sikrer miljø, bærekraft og ivaretagelse av grunnleggende menneskerettigheter merkes i minst like stor grad i tiden fremover.

Vi håper denne kortfattede oppsummeringen kan være nyttig for din bedrift!

Kontakt oss gjerne dersom du eller din virksomhet har behov for nærmere bistand for å komme i gang med nødvendig arbeid på dette området.

Maniann Næss Senioradvokat mna@svw.no Mob. 959 38 186	Eline Vinje Advokatfullmektig evi@svw.no Mob. 906 51 441