- Fremtiden vår ligger i havet

Schjølberg leder NTNUs tematiske satsingsområde på havromsvitenskap og teknologi. På NTNU og SiNTEF er det mange hundre mennesker som jobber med havromsforskning, i tillegg utdanner NTNU over tusen bachelor- og masterstudenter til området. Med gjennomgangstemaet Et hav av muligheter inviterte hun politikere, næringsliv, forskere og studenter til en fire dager lang konferanse 9. til 12. mai med både internasjonale og nasjonale innledere. NTNU Ocean Week ble arrangert for første gang i fjor, og tar mål av seg å bli landets fremste møteplass for eksperter og aktører i hele verdikjeden knyttet til havrommet – som utgjør 70 prosent av landjorda, men hvor 90 prosent er uutforsket.
Midtpunkt fikk anledning til å høre om det nyeste som skjer innen havbruk og fiskeri, offshore vindkraft, gruvedrift på havets bunn, grønne transportløsninger på kjøl, og mye mer. Noen av deltagerne på Ocean Week får du møte i dette nummeret av Midtpunkt – andre vil du helt sikkert få høre mer om. Alt tyder på at langt flere vil ha sin arbeidsplass knyttet til havrommet i årene fremover.

Stor oppslutning
- Hvordan vil du oppsummere NTNU Ocean Week?
- Vi er meget godt fornøyd med Ocean Week-arrangementet. Programmet dekket områder som er og vil være viktige for å sikre blå vekst: miljøinteraksjon ved havbruk, deep sea mining, maritim transport og innovasjon. Vi er spesielt fornøyd med at studentene også begynner å interessere seg for havrommet. Neste år håper vi å nå enda flere studenter – da skal vi unngå eksamenstiden.
- Hva er du mest fornøyd med? Noen aha-opplevelser i det faglige programmet?
- Jeg er veldig godt fornøyd med fagprogrammet alle dager, og at over 500 mennesker var innom Ocean Week 2016, fra næringsliv, akadamia, forvaltning og studenter. Spesielt var diskusjonen rundt autonome skip interessant. Autonome skip kan bidra til mindre miljøutslipp. Trondheimsfjorden bør bli en pilot for utprøving av autonome skip.
- Hvordan var oppslutningen fra næringslivet på konferansen?
- Vi hadde flest deltakere fra næringslivet, og det synes vi er veldig positivt. Vi ønsker at Ocean Week skal bidra til kompetanse- og erfaringsoverføring mellom havromsnæringer og akademia.
- Hva tenker du om NTNU Ocean Week i fremtiden?
- Vi er i startfasen for etablering av Ocean Week. Vi ønsker at Ocean Week skal bidra til blå vekst gjennom å vise frem urealiserte løsninger, spenstige forskningsresultater og innovativ industri. Målet er også at Ocean Week skal sette Midt-Norge på kartet som en blå teknologihovedstad. Vi ønsker å samle 1.000 deltakere i 2020, også til strategisk diskusjon rundt havrommet.

Nasjonale strategier
- I regjeringens maritime strategi fra i fjor er henvisninger til kompetansemiljøene i NTNU, SINTEF og trøndersk næringsliv knyttet til havrommet svært lite synlig. Hvordan harmonerer dette med aktiviteten som er i regionen både innen forskning, utdanning, teknologiutvikling og næringsliv?
- Dette er uheldig, vi har levert innspill til den maritime strategien, men har ikke fokus på å fremheve oss selv. Trondheimsmiljøet er i alle fall godt inne i utviklingen av Maritim21-strategien for fremtidig maritim transport. Det viktigste er at vi bidrar med gode innspill slik at strategien blir best mulig.
- Nå ble en egen havromskonferanse i regi av regjeringen avholdt i Bergen for et par uker siden, med statsminister, næringsminister og fiskeriminister til stede. Der ble det varslet en ny havstrategi våren 2017. Er NTNU Ocean Science and Technology involvert i dette arbeidet?
- Vi er ikke med enda, men regner med at alle som jobber med havrom får komme med innspill.
- Arbeiderpartiet, LO og Tekna stilte mannssterkt med egen havromskonferanse under Ocean Week. Fra ditt ståsted, er det noen forskjeller på Regjeringens maritime strategi og det vi hørte fra Arbeiderpartiets havromskonferanse som du bet deg merke i?
- Begge parter vil satse på havrommet og det er utrolig viktig at man er enig om dette. Konferansene hadde litt ulik oppbygning. På havkonferansen i Trondheim var det en veldig interessant og viktig paneldebatt om virkemiddelapparatet.
- Hva er status for Ocean Space Centre?
- OSC er under utredning. Kunnskapsdepartementet har satt ned en uavhengig gruppe som skal evaluere de ulike konseptløsningene. OSC er viktig for havromsforskningen i Norge. Det trengs gode havlaboratorier for å utvikle ny teknologi for marine konstruksjoner, undervannsteknologi og effektive driftsløsninger.

Bærekraftig utnyttelse
- Hvordan vil vi utnytte havrommets muligheter nasjonalt og her i Trøndelag hvis du ser noen år frem i tid?
- Jeg mener at vi må utnytte biomarine råstoffer bedre både til mat og medisiner. Jeg håper at vi har første pilot på sjøbasert gruvedrift og at Norge fortsatt er verdensledende på undervannsteknologi. Hvis vi fortsetter i samme spor så vil det fortsette å yngle av havromsteknologibedrifter i Trøndelag. I tillegg tror jeg at Frøya vil markere seg enda mer som både innovasjonshub og produksjonsområde for biomarine ressurser.
- Bjørn Haugland i DNV GL sa på konferansen at bærekraft og digitalisering er de to helt store driverne på det maritime området, og at det i krysningen mellom disse to finnes store muligheter for innovasjon og ny verdiskaping. Hva er de største risikoene ved å utnytte havrommet i mye større industriell skala enn i dag, slik du ser det?
- Bærekraft og digitalisering er viktig, men også material- og bioteknologi. Vi kan ikke forsøple og forsure havet. Jeg tror vi er på god vei til å få større fokus på dette. 90 prosent av verdens godsfrakt går på kjøl, og nå er det økt fokus på å utvikle grønn, sikker og smart maritim transport.